Ytelsesbasert pensjon blir historie

Ytelsesbasert pensjon blir historie

Forslaget fra Banklovkommisjonen innebærer at ytelsesbasert pensjon slik vi kjenner den i dag er historie. Spørsmålet er hva som kommer i stedet, sier pensjonsekspert Alexandra Plahte.

     

mandag 6. mai 2013 Knut Arild Vold

- Det har med rette vært hevdet at innskuddssatsene har vært alt for lave til å være «konkurransedyktige» i forhold til pensjon fra gode ytelsesordninger. Vi har jobbet med mange endringsprosesser og har erfart at en del arbeidsgivere har gått ut med uttalt målsetning om at ansatte beregningsmessig skal komme like godt ut. I slike prosesser har man utarbeidet individuelle prognoser for å synliggjøre antatt verdi på den enkeltes alderspensjon etter begge alternativene. Det er liten tvil om at mange ansatte – særlig de med høy lønn – hadde behov for til dels betydelige kompensasjoner for at overgang til innskuddspensjonsordning ikke skulle medføre at de beregningsmessig kom dårligere ut. Størrelsen på kompensasjon avhenger selvsagt i stor grad av hvilke forutsetninger man la til grunn i beregningene, sier Plahte.

Hva skjer fremover?
Banklovkommisjonen foreslo i sin delutredning nr. III at alle som er født etter 1962 innen tre år etter loven er trådt i kraft må overføres til ny ordning. For de som er født i 1962 eller tidligere åpnes det i forslaget for særregler. Uansett betyr forslaget fra Banklovkommisjonen at ytelsesordninger slik vi kjenner de i dag blir historie. Spørsmålet er hva som kommer i stedet.

- Med forslaget fra Banklovkommisjonen er det to alternativer til dagens ytelsesordninger; Hybride ordninger eller innskuddsordninger. Det er neppe noen tvil om at det fra enkelte hold var et klart ønske om en felles tjenestepensjonsordning. Ikke bare i privat sektor, men også en ordning som kunne fungere som et godt alternativ til dagens tjenestepensjon i offentlig sektor. Dette for å sikre større mobilitet mellom sektorene. Det var derfor overraskende for mange at Banklovkommisjonen i siste runde foreslo også høyere innskuddssatser på dagens innskuddsordninger. Vår erfaring er at dette har medført at mange arbeidsgivere/arbeidstakere i større grad heller mot innskudd fremfor nye hybride ordninger, i alle fall hva gjelder den såkalte Hybride Grunnmodellen.

Utredning av et nytt ytelsesprodukt?
13 mars i år sendte LO, Unio, YS og Akademikerne et brev til Finansministeren der de ber om at det utredes en alternativ ytelsesbasert tjenestepensjonsordning. Allerede 20. mars 2013, kommer brev fra Finansdepartementet til Banklovkommisjonen, der departementet ber kommisjonen utrede om det er ønskelig og eventuelt mulig å etablere en form for Ytelsesbasert, kollektiv alderspensjon tilpasset ny alderspensjonsopptjening i folketrygden.

- Med andre ord foreslår Banklovkommisjonen at dagens ytelsesordning fases ut, men har altså fått nok et mandat, nemlig å utrede om det er ønskelig og eventuelt mulig å etablere en form for ytelsesbasert kollektiv alderspensjon tilpasset ny alderspensjonsopptjening i folketrygden. Hva som kommer ut av dette og når det eventuelt foreligger forslag til nye ytelsesordninger er uklart. Det som imidlertid er klart er at det vil være en annen ytelsesordning enn den tradisjonelle ytelsesordningen vi kjenner i dag, sier Alexandra Plahte.

Hva gjør arbeidsgivere nå?
- Vi får mange henvendelser fra bedrifter som ønsker uavhengig objektiv bistand i forbindelse med alle endringene som kommer og de valg man dermed står overfor. Noen av de spørsmålene arbeidsgivere definitivt bør stille seg er følgende:

- Hva må endres, når?

- Hva kan endres?

- Hva bør endres av det som kan endres?

- Når bør eventuell endring skjer?

Kompetanseheving nødvendig
Riktig valg både hva gjelder alternativene og timing er helt sentralt med tanke på konsekvensene for så vel arbeidsgiver som arbeidstaker. Med de nye forslagene og endring av risikofordeling er det ikke nødvendigvis slik at alle endringer som er til fordel for arbeidsgiver er til ulempe for ansatte, det er unektelig en tredjepart også – nemlig pensjonsleverandøren. Uansett hva man måtte velge er det viktig at man har sikret et tilstrekkelig grunnlag for de valg som treffes.

På spørsmål om hvor arbeidsgivere bør starte er Plahtes klare anbefaling:

- Intern kompetanseheving. Først når man kjenner tilstrekkelig godt til alle konsekvenser ulike alternativer måtte ha for så vel arbeidstaker som arbeidsgiver har man godt nok grunnlag til å kunne treffe riktige valg, sier hun.