Vil kjøpe far ut av fedrekvoten
ØNSKER Å KJØPE UT: Infotjenesters juridiske HR- og ledelsesrådgiver Jørgen Brostrøm har snakket med flere arbeidsgivere som ønsker å kjøpe fedre ut av fedrekvoten.

Vil kjøpe far ut av fedrekvoten

Infotjenester har i det siste fått spørsmål fra flere arbeidsgivere som ønsker å kjøpe far ut av den nye og lange fedrekvoten. Det har de mulighet til – men det får noen konsekvenser for mor.

     

onsdag 21. november 2018 Knut Arild Vold

Fra 1. juli 2018 ble foreldrepengeperioden tredelt; og fedrekvoten ble utvidet til 15 uker – som betyr nesten fire måneder. Denne uken vil Stortinget også behandle et forslag om økning av fedrekvoten til 19 uker i tilfeller hvor foreldrene velger 80% dekningsgrad.

Det har skapt stor debatt, både blant arbeidstakere og arbeidsgivere. 

- Vi har i det siste fått flere henvendelser på vår fagsupport fra arbeidsgivere som ønsker å kjøpe fedre ut av hele eller deler av den lange fedrekvoten; slik at far ikke blir så lenge borte fra jobb, sier Infotjenesters HR- og ledelsesrådgiver Jørgen Brostrøm.

Betaler mor for å være hjemme

Brostrøm sier det ikke er noe i veien for at far sier fra seg hele eller deler av fedrekvoten, og at arbeidsgiver kompenserer for dette.

- I praksis vil det si at fars arbeidsgiver kompenser far for at mor tar ulønnet permisjon i den perioden far skulle tatt ut fedrekvoten. Det er ingen regler for hvordan dette skal kompenseres, men partene bør være klar over at en slik ordning får flere konsekvenser for mor enn lønnsbortfallet, sier Brostrøm.

Mister sykepengeretten

Den kanskje viktigste konsekvensen av en slik avtale er at mor gjennom å ta ulønnet permisjon i forlengelse av foreldrepengeperioden får redusert rett til sykepenger.

- Når mor går ut i ulønnet permisjon vil hun miste retten til sykepenger i permisjonstiden. Dersom hun skulle bli syk i perioden med ulønnet permisjon, kan NAV vurdere at hensikten med permisjonen har falt bort, og dermed gi sykepenger til arbeidstaker som midlertidig ute av inntektsgivende arbeid. Sykepenger etter denne bestemmelsen utgjør bare 65 prosent av sykepengegrunnlaget, og gis ikke før dag 15. Om sykdomstilfellet blir langvarig kan det tenkes at hun også er sykmeldt på det tidspunkt hun i utgangspunktet skulle gjenopptatt arbeidet. Det vil da ikke bli noen ny beregning av sykepengegrunnlaget fra det tidspunkt arbeidet var avtalt gjenopptatt, advarer Brostrøm.  

Redusert rett også etter permisjonen

Hvis mor derimot skulle bli syk først etter at hun er tilbake i jobb etter den ulønnede permisjonen, vil hun også ha redusert rett til sykepenger.

- Etter en permisjon med foreldrepenger fra NAV vil mor ha full rett til sykepenger allerede fra den dagen hun skulle gjenopptatt arbeidet. Om permisjonen derimot har vært ulønnet gjelder ikke disse reglene, men man ender igjen opp med den reduserte dekningen som gis de som er midlertidig ute av inntektsgivende arbeid. Om man har gjenopptatt arbeidet etter en ulønnet permisjon i tråd med arbeidsmiljølovens bestemmelser vil mor få sykepenger med 100% dekning ved sykdom som oppstår i de første fire ukene etter at arbeidet er gjenopptatt, men først fra 15. dag.

Mister feriepenger og pensjonsopptjening

Samtidig er det verdt å huske på at mor mister både feriepengeopptjening og pensjonsopptjening for perioden hun har ulønnet permisjon.

- Dersom far kompenseres med en bonus for å droppe fedrekvoten, så vil han tjene opp feriepenger på dette beløpet. Men mor mister sin egen feriepengeopptjeningen og opptjening av pensjon i denne perioden. Dette er naturligvis også mulig for fars arbeidsgiver å kompensere, sier Brostrøm.

Forventer ikke at far tar hele permisjonen

Heller ikke departementet forventer at fedre vil ta ut full fedrekvote etter det nye regelverket. Det skriver de i proposisjonen som ble lagt frem for Stortinget i forbindelse med lovforslaget.

- Fedrar har framleis eit noko høgare oppteningsgrunnlag enn mødrer, og vil difor i gjennomsnitt få utbetalt meir i foreldrepengar. Isolert sett inneber dette at utgiftene til foreldrepengar vil auke. Om vi ser på det tidlegare uttaksmønsteret, går departementet ut frå at ein auke i den delen av stønadsperioden som er øyremerkt fedrar, vil føre til at talet på foreldrepengedagar vert redusert, og at utgiftene til foreldrepengar vil gå ned. Grunnen til dette er at ein viss del av fedrane ikkje tar ut sin øyremerkte del av stønadsperioden, og at andre berre tar ut delar av den. Foreldrepengedagane i fellesperioden vert derimot tekne ut bortimot fullt ut. Arbeids- og velferdsdirektoratet går ut frå at desse to effektane vil vege kvarandre opp, og at ein auke i kvotane difor ikkje vil ha budsjettverknad på sikt, heter det i proposisjonen.