Viktig med tiltak mot muskel- og skjelettplager
VANLIG SYKEFRAVÆRSGRUNN: Svært mange arbeidstakere blir sykmeldt med smerter i muskler og skjelett. Derfor er forebygging viktig.

Viktig med tiltak mot muskel- og skjelettplager

Muskel- og skjelettplager står for mer en halvparten av det legemeldte sykefraværet. Alle bedrifter, uansett bransje, bør ha en tiltaksplan mot slike plager, sier Infotjenesters HMS-rådgiver.

     

mandag 10. august 2015 Knut Arild Vold

Sammen med psykiske lidelser, står muskel- og skjelettplager for størstedelen av sykefraværet i norske bedrifter. I følge den store kartleggingen ”Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2015” oppgir mer enn hver fjerde arbeidstaker at de er ganske eller svært plaget av smerter i løpet av en måned. Hele 60 prosent av alle legemeldte sykefraværsdagsverk skyldes muskel- og skjelettplager, i følge Statens arbeidsmiljøinstitutt, STAMI.

Infotjenesters HMS-rådgiver Anne Sandtorp sier dette må tas på alvor av alle bedrifter, uansett bransje.

Rapporten fra STAMI viser at sykefraværet med bakgrunn i muskel- og skjelettplager er størst på arbeidsplasser med tungt fysisk arbeid, men at problemet også er vesentlig ved lettere arbeid og på rene kontorarbeidsplasser.

Både mekanisk og psykososialt

Muskel- og skjelettplager er en fellesbetegnelse på smerter, ubehag eller nedsatt funksjon i knokler, ledd, muskler, sener eller nerver.

Bakgrunnen for at man får slike plager er ofte belastende og repeterende arbeidsstillinger, men det kan også ligge psykososiale grunner bak.

I følge forskerne kan psykososiale forhold som stress og mangel på innflytelse over eget arbeid også føre til betydelige muskel- og skjelettplager. Dette kan for eksempel skyldes at man får mindre tid til å planlegge og utføre arbeidet på en forsvarlig måte. I tillegg vil psykisk stress ofte gi muskelspenninger.

Psykososiale forhold gir oftest utslag i smerter i nakke, skuldre og korsrygg.

Risikoen skal vurderes

Som en del av det systematiske arbeidet med helse, miljø og sikkerhet (HMS), er det et krav i arbeidsmiljøloven at arbeidsgiver skal kartlegge farer og problemer, vurdere risikoforholdene og iverksette nødvendige tiltak for å redusere risikoen.

- En risikovurdering er en grundig gjennomgang av hva som kan forårsake skader eller sykdom på arbeidsplassen din. Målet er at ingen blir skadet eller syk. I svært mange virksomheter vil risikoen for muskel- og skjelettplager være en viktig del av risikovurderingen. Det er for eksempel vanskelig å se for seg at man kan komme utenom dette i en kontorbedrift. Ikke bare fordi det er en av de få risikofaktorene i mange kontorbedrifter, men også fordi denne typen helseproblemer står for en vesentlig del av sykefraværet, sier Infotjenesters HMS-rådgiver.

Ny veileder tilgjengelig

Arbeidstilsynet og petroleumstilsynet lanserte nylig en veileder for arbeidsgivere, med skritt for skritt-guide til hvordan man skal planlegge, analysere risiko og evaluere risiko for muskel- og skjelettplager.

Etter at risikoen er kartlagt er det arbeidsgivers oppgave å sette i verk tiltak for å redusere risikoen, slik at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig.

Tiltak for fysisk aktivitet vil ofte være relevante å iverksette for å redusere risikoen for muskel- og skjelettplager. Dette er tiltak arbeidsgiver uansett er pliktig å vurdere, i henhold til arbeidsmiljølovens § 3-4.

- Med bakgrunn i arbeidsmiljøloven er det ikke krav om at man iverksetter tiltak for fysisk aktivitet, bare at de vurderes. Arbeidstaker vil heller ikke være pliktig å benytte seg av tilbud om fysisk aktivitet som skulle bli iverksatt. Likevel vil det nok for svært mange bedrifter være gode grunner til å legge til rette for slike tiltak, særlig dersom man har en arbeidsplass som er preget av høyt sykefravær med bakgrunn i muskel- og skjelettplager, sier Sandtorp.

Hun mener det ofte vil være relevant å legge til rette både for tiltak ansatte kan benytte i arbeidstiden, men også legge til rette for fysisk aktivitet utenfor arbeidstid.

Ingen effekt hvis det ikke brukes

Infotjenesters HMS-rådgiver vil til slutt minne alle medarbeiderne der ute på å benytte seg av tilbudene arbeidsgiver legger til rette for.

- Arbeidsgiver anskaffer ofte ergonomiske hjelpemidler av forskjellig slag, gjerne etter påtrykk fra medarbeiderne selv. Dette er hjelpemidler som hev/senk-bord, andre løfte-bord, mouserollers, justerbare skjermer, balansebrett, matter, alternative stoler for avlasting osv, osv. Husk at alt dette kun har effekt når det benyttes.

Visste du at Infotjenester har et eget oppslagsverk som gir deg svar på alle spørsmål du måtte ha om ansattes sykefravær, og at du kan kontakte våre rådgivere for å diskutere dine egne problemstillinger? Prøv Faghjelp gratis!