Var helt sykmeldt - skadet seg på jobb ​

Var helt sykmeldt - skadet seg på jobb ​

Dobbelt uflaks for den uheldige mannen: Han fikk avslag på krav om yrkesskadeerstatning. Det hele startet med at han påtok seg å gjøre en kontroll på jobben selv om han var 100 % sykmeldt.

     

mandag 28. august 2017 Berit Stokstad

Mannen i 50-årene hadde vært sykmeldt i nesten ett år da han dro til arbeidsplassen for å kontrollere et bygg. Under befaringen falt han 3,5 meter ned i ett betonggulv og pådro seg skader i skulder, nakke og hode. Han ble innvilget 100 % uførepensjon fra samme måned. Ti måneder senere fremsatte mannen krav om yrkesskadeerstatning basert på skadene han pådro seg i fallet på arbeidsplassen. Kravet ble avslått med begrunnelse i at han var sykmeldt og mottok sykepenger basert på 100 % arbeidsuførhet på det tidspunkt skaden skjedde.

Det følger av folketrygdloven §13-3 at yrkesskade er en personskade, sykdom eller dødsfall som skyldes en arbeidsulykke som skjer mens man er yrkesskadedekket. For arbeidstakere er det et vilkår at man er medlem av folketrygden og at skaden oppstår mens arbeidstakeren er i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden. Definisjonen på en arbeidstaker er en person som arbeider i en annens tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse.

Det fremkommer at mannen innhentet legens samtykke før han dro på arbeidsplassen for å befare et bygg han var ansvarlig for. Det er fremlagt dokumentasjon som bekrefter legens samtykke. Mannen mottok ikke lønn fra arbeidsgiver i den perioden han var sykmeldt, altså heller ikke for jobben han gjorde den dagen ulykken skjedde. Tidlig i det nesten årelange sykefraværet hadde mannen hatt en avtale om aktiv sykmelding i tre måneder. Planen var at han skulle arbeide 4-10 timer per uke, men han har i samtale med trygdekontoret fortalt at dette ikke fungerte og at han kun hadde arbeidet noen få timer i perioden. Etter dette var han ikke i arbeid på arbeidsplassen før dagen da skaden skjedde. Primærlege har gitt trygdekontoret beskjed om at det ikke var aktuelt med virkemidler av typen aktiv sykmelding, omskolering, kjøp av helsetjenester eller lignende og at mannen ville søke uførepensjon.

Det er et faktum at mannen har mottatt 100 % sykepenger i hele perioden, også for den dagen hvor han arbeidet med befaring av bygget. Ettersom mannen ikke har mottatt lønn fra arbeidsgiveren for utført arbeid den dagen, defineres ikke skaden som en yrkesskade. Fylkestrygdekontoret som behandlet den første klagen, har uttalt følgende; «Skaden av 3. august 2001 kan ikke godkjennes som yrkesskade etter lov om folketrygd, § 13-3, da AP ikke var yrkesskadedekket da ulykken skjedde. Han var fullt sykmeldt på det aktuelle tidspunkt – og heller ikke under aktiv sykmelding.»

Mannen klaget avslaget fra Fylkestrygdekontoret inn for Trygderetten som skulle ta stilling til om skaden skulle godkjennes som en yrkesskade. Trygderetten konstaterte at mannen var medlem av folketrygden og definert arbeidstaker, hvilket innebærer at han i utgangspunktet var yrkesskadedekket. Det avgjørende spørsmålet ble da om mannen kan sies å ha vært i arbeid på arbeidsplassen den dag ulykken skjedde. 

Trygderetten legger til grunn at mannen var 100% sykmeldt på skadetidspunktet. Etter rettens syn har arbeidstaker som er sykmeldt verken arbeidstid, arbeidssted eller arbeidsoppgaver, hvilket innebærer at skaden ikke kan omfattes av yrkesskadeforsikringen. Trygderetten avsa den 28. november 2003 en enstemmig kjennelse i ankesak nr 03/01632 som stadfester Fylkestrygdekontorets avslag. Saksomkostninger ble ikke tilkjent.

KONKLUSJON: Fordi mannen ikke mottok lønn for utført arbeid den dagen ulykken skjedde, og ikke varslet trygdekontoret om at han faktiske hadde arbeidet og derfor mottok 100% sykepenger, mistet han retten til yrkesskadeerstatning.

 

Vi har i etterkant stilt NAV spørsmål om hvordan man skal forholde seg når en arbeidstaker som er 100% sykmelding kan være i arbeid fordi det faktisk foreligger en restarbeidsevne.

Dette svarer NAV: 

  1. Må arbeidstakeren oppsøke sykmelder for å få utstedt en ny legeerklæring med gradert arbeidsuførhet når vedkommende har en restarbeidsevne? Nei, det holder at arbeidsgiver og arbeidstaker gjør en avtale om dette (som kan dokumenteres), samt at det gis beskjed til NAV i forkant.
  2. Må arbeidstakeren oppsøke lege for å få en friskmelding som bekrefter 100% arbeidsførhet dersom vedkommende blir helt arbeidsfør før sykmeldingsperiodens utløp? Nei, NAV krever ikke friskmelding fra lege, men NAV må ha tydelig beskjed om at vedkommende gjenopptar arbeidet.
  3. Hva skjer hvis arbeidstakeren skader seg på jobb i en periode hvor det utføres betalt arbeid til tross for at sykmelder har utstedt 100% sykmelding – vil vedkommende være yrkesskadeforsikret? Se svarene på spørsmål 1 og 2. I disse tilfellene vil ikke arbeidstageren regnes som sykemeldt og vil være yrkesskadedekket etter folketrygdloven. Ellers er utgangspunktet at en person ikke er yrkesskadedekket når vedkommende er sykemeldt.

På tide å digitalisere sykefraværshåndteringen?

Manuelle rutiner og spørsmål om sykefravær tar mye tid både for ansatte, ledere og administrasjon. Med Simployer Sykefravær går det raskt å registrere sykefravær og få en korrekt oversikt over fraværet. Les mer her.