Vanskelig å avgjøre hvem som har rett på skattefri diett
VANSKELIG Å AVGJØRE: Infotjenesters økonomirådgiver Espen Øren mener de nye skattereglene gjør det vanskelig å avgjøre hvem som har rett på trekkfri diett på dagsreiser.

Vanskelig å avgjøre hvem som har rett på skattefri diett

Om du har krav på skattefri diettgodtgjørelse i 2018 avhenger blant annet av hvor ofte du reiser og hvor forutsigbare reisene er. Det gjør det vanskelig å avgjøre om det skal trekkes skatt eller ikke.

     

3. januar 2018 Knut Arild Vold

På den siste arbeidsdagen i 2017 publiserte Skattedirektoratet forskuddsmeldingen, hvor de blant annet redegjør for hvilke vilkår som skal gjelde for å kunne utbetale trekkfrie godtgjørelser i 2018.

Infotjenesters økonomirådgivere har lenge ventet på en avklaring om hvilke vilkår som må være oppfylt for å kunne utbetale trekkfri dagdiett. De nye reglene trådte i kraft allerede 01.11.2017, i etterkant av en kunngjøring fra Skattedirektoratet, men det har siden dette vært en del usikkerhet om hvordan kunngjøringen skulle tolkes.

Må levere reiseregning

Nå har altså fasiten kommet, men den er ikke bare enkel å forholde seg til, sier Infotjenesters økonomirådgiver Espen Øren.

- I tillegg til de formelle kravene om at godtgjørelsen skal utbetales i samsvar med satser, legitimasjonskrav og øvrige bestemmelser i statlig regulativ, er det nå lagt inn noen konkrete vurderinger som må gjøres for hver enkelt stilling og stillingstype. Disse vurderingene kan være vanskelige å gjøre, sier Øren.

SE OGSÅ: Nyhetsseminar om de nye reglene for diettgodtgjørelse 

Må påføres merkostnader

Etter de nye skattereglene er det et krav at arbeidstakeren faktisk har ekstra kostnader til mat på reise for å kunne motta trekkfri diettgodtgjørelse. Det holder altså ikke å ha kostnader til mat på reisen, disse kostandene må være høyere enn kostnadene til mat når arbeidstakeren jobber på sin faste arbeidsplass.

- Skatteetaten skiver at vurderingen av hvorvidt den ansatte har merkostnader i stor grad beror på den ansattes arbeidssituasjon, samt forutsigbarheten knyttet til vedkommendes arbeid og hvor dette normalt utføres. Her må altså arbeidsgiver gjøre en konkret vurdering av om den ansatte har et reisemønster som gjør at det blir merkostnader til mat i forbindelse med reisene eller ikke, sier Øren.

Regelmessige reiser gir ikke skattefri diett

Det presiseres også i Forskuddsutskrivningen for 2018 at arbeidstakere som har et arbeid som «nødvendiggjør regelmessig reising» normalt ikke anses for å ha merkostnader til kost på slike reiser. Som eksempel på slike stillinger nevnes håndverkere og selgere.

- Her må arbeidsgiver gjøre en vurdering av hva som står i arbeidsavtalen, og om de faste arbeidsoppgavene til den enkelte medfører regelmessig reising. Hva som legges i «regelmessig» er ikke presisert, så også på dette punktet er det nødvendig å gjøre en konkret vurdering for hver enkelt stilling og stillingstype.

Hyppigheten ikke avgjørende

Infotjenester har bedt Skatteetaten om en avklaring på hvordan arbeidsgiver skal gjøre disse skjønnsmessige vurderingene. Seksjonssjef Lene Ringså opplyser at "regelmessig" ikke handler om hyppighet. 

- Med "regelmessig reising" i punkt 12.1  siktes det til tilfeller hvor arbeidstaker som en naturlig del av sitt arbeid må forflytte seg, nettopp fordi han ikke har en stedbunden arbeidsplass. Generelt vil dette være tilfellet for for eksempel håndverkere og selgere. Reisehyppigheten er i dette henseende ikke i seg selv avgjørende.

Når det gjelder formuleringen "Merkostnader i denne sammenheng må således vurderes opp mot forutsigbarheten knyttet til vedkommendes arbeid og hvor denne normalt utføres", opplyser Ringså at det handler om reisemønster. 

- Endring av geografisk arbeidssted medfører heller ikke i seg selv at den ansatte kommer i en merkostnadssituasjon. Mer uforutsette endringer av arbeidssted/reisemønster kan imidlertid medføre at arbeidstaker anses å være utenfor sin normale arbeidssituasjon, og således må antas å ha merkostnader.  Et eksempel på dette kan være en ansatt som forutsetningsvis eller etter arbeidskontrakt holder kurs på østlandsområdet, men ved en enkeltanledning blir sendt til Bergen for å holde kurs.

Vil gi forskjellsbehandling

Infotjenesters økonomirådgivere er skeptiske til et regelverk som overlater vurderingene til hver enkelt arbeidstaker og arbeidsgiver.

- Her vil vi sannsynligvis se mange ulike vurderinger fra ulike arbeidsgivere, noe som betyr at arbeidstakere vil bli forskjellsbehandlet ut fra hvor de jobber, sier Øren.

Han mener også det er uheldig at skattereglene ikke kan «forstås» av en datamaskin, som ikke er i stand til å gjøre en den nødvendige konkrete vurderingen.

- I en tid hvor stadig mer digitaliseres og skal håndteres av lønns-  og reiseregningsprogrammer, så er det uheldig med regler som er basert på skjønn, sier Espen Øren.

- Nødvendig med skjønn

Lene Ringså i Skatteetaten mener imidlertid det er nødvendig med skjønnsmessige avgjørelser i noen tilfeller. 

- Skattedirektoratet er av den oppfatning at arbeidsgiver er nærmest til å vurdere hvorvidt den aktuelle reise utføres som ledd i arbeidstakers normale arbeidssituasjon eller ikke, og antar at dette i de fleste tilfeller ikke vil by på store utfordringer. Selv om vi er kommet langt i digitaliseringen, forutsetter et treffende og rettferdig regelverk at det gjøres konkrete vurderinger i visse situasjoner.  Arbeidsgiver må uansett foreta en skjønnsmessig vurdering av om aktuelle reise er en reise etter særavtalen, sier Ringså til Infotjenester.