Tviler på EDAG-gevinst
Infotjenesters økonomirådgiver Espen Øren tviler på at EDAG vil gi arbeidsgiverne noen stor besparelse.

Tviler på EDAG-gevinst

Elektronisk rapportering til myndighetene skal spare norske bedrifter for en halv milliard kroner i året. Infotjenesters ekspert har vanskelig for å se hvor fortjenesten ligger.

     

fredag 5. juli 2013 Knut Arild Vold

Elektroinsk Dialog med Arbeidsgiverne, EDAG, skal innføres fra 2015.

Da forslaget om å innføre elektronisk dialog, der alle opplysninger arbeidsgiverne forer staten og dens etater med forløpende kom på bordet, applauderte de fleste.

Det gjør man fortsatt, selv om troen på økonomisk gevinst nå kanskje er større hos staten selv enn hos arbeidsgiverne, skriver fagbladet Arbeidsgiver.

Et konsulentselskap har beregnet gevinsten ved å innføre EDAG til 500 millioner kroner årlig.

Tar oppmerksomhet

- Spesielt de mindre bedriftene vil nok ikke merke stor gevinst ved denne omleggingen. For å si det noe grovt dreier det seg om å rapportere inn tall som tidligere ble sendt inn 6 ganger i året, hver eneste måned. Det vil sikkert gå rutine i rapporteringen etter hvert, men likevel vil arbeidsgivere flytte fokus over på denne oppgaven, i tillegg til at vi fra før kjenner til at datasystemer kan være ustabile fra tid til annen. Vi har fortsatt Altinn-problemene i friskt minne. I tillegg må tall sjekkes uansett om de leveres elektronisk eller ikke. Kanskje må man korrigere feilmeldinger på tall som tidligere gikk ut i null over et helt år, sier Espen Øren.

Han understreker at EDAG trolig er en positiv løsning, men er skeptisk til at gevinsten skal være så stor som konsulentene og staten antyder.

Trenger lønnssystemer

- En bedrift med 8-10 ansatte opplever ikke ofte at ansatte skal ut i permisjon. Kanskje de kommer bort i en slik sak hvert femte år eller enda sjeldnere. Nå skal alt rapporteres hver måned uansett om tallene vil komme til nytte eller ikke. Jeg ser klart nytten i å samle skjemaer og å hindre dobbeltrapportering, men jeg ser ingen grunn til å skjønnmale situasjonen. I dag bruker cirka 50 prosent av småbedriftene ekstern regnskapsfører, mens resten sitter med tallene selv. De må nok belage seg på å investere i et nytt elektronisk lønnssystem, hvis de ikke har det fra før. Eventuelt kan de søke om å levere rapportene på papir, men det er bare en overgangsordning. Før eller senere vil kravet om elektronisk innrapportering omfatte alt og alle.

Flere blir omfattet

I høringsbrevet som ble sendt ut innrømmer Finansdepartementet selv at det samlede omfanget av rapporteringsplikten vil bli noe større enn i dag, fordi opplysninger om forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift skal rapporteres oftere enn i dag. Omleggingen innebærer også at det skal rapporteres om flere personer enn i dag. Det gjelder blant annet opplysninger til NAV og Statistisk Sentralbyrå.

Artikkelen her hentet fra nyeste utgave av fagbladet Arbeidsgiver.

Jobber du med lønn? I Faghjelp Lønn finner du grundige svar på spørsmål rundt trekk- og skatteplikt, arbeidsgiveravgift og innrapportering av ytelser fra arbeidsgiver til arbeidstaker. Prøv gratis i 3 dager.