Terror og sabotasje inn i HMS-regelverket
MÅ TENKE TERROR: Bedrifter må også tenke på risiko for terror og sabotasje i det systematiske HMS-arbeidet. Foto: DSB

Terror og sabotasje inn i HMS-regelverket

I sommer endres HMS-regelverket for å synliggjøre arbeidsgivers ansvar for å hindre sabotasje og terror. Bakgrunnen er blant annet terrorangrepene 22. juli.

     

20. juni 2017 Knut Arild Vold

1. juli endres flere av formuleringene i en av de mest sentrale forskriftene på HMS-området; internkontrollforskriften.

Et av målene med endringene er å synliggjøre arbeidsgivers ansvar for å forebygge tilsiktede uønskede hendelser gjennom det systematiske HMS-arbeidet, sier avdelingsleder Siri Hagehaugen ved enhet for eksplosivsikkerhet i DSB.

Endringen medfører ingen nye plikter, men er altså kun en presisering av at security hører til internkontroll hvor regelverket på vedkommende området gir grunnlag for det.

Synliggjøre kravet til sikring

Hagehaugen sier at DSB ønsker å synliggjøre forskjellen på sikring og sikkerhet, slik man i engelskspråklige land har gjort gjennom reguleringen av HSSE; health, safety, security and environment.

Mens sikkerhet handler om vern mot uønskede og utilsiktede hendelser, handler sikring om vern mot planlagte og tilsiktede hendelser, som terror og sabotasje.

I den nye forskriften er skillet tydeliggjort ved at det lagt inn to nye punkter under § 1, som lister opp områder hvor det skal fremmes forbedringsarbeid i virksomhetene.

  • forebygging av uhell og ulykker forbundet med egen lovlig aktivitet
  • forebygging av uønskede tilsiktede hendelser

Ikke bare arbeidsmiljø

Et annet grep som nå gjøres er å skille arbeidsmiljø fra sikkerhet. Disse to begrepene har til nå delt samme kulepunkt i internkontrollforskriften.   

- For DSB er det viktig å få frem at sikkerhet handler om mer enn arbeidsmiljø. Vi er også opptatt av sikkerheten til omgivelsene og tredjepart rundt virksomheten.  Det kommer tydeligere frem når disse to punktene skilles i hvert sitt kulepunkt i internkontrollforskriften fra 1. juli, sier Hagehaugen.

Bakgrunn i 22. juli-angrepet

Hagehaugen sier endringen som nå gjøres i internkontrollforskriften kommer som en følge av terrorangrepene mot Norge 22. juli 2011.

Det var igangsatt et arbeid med å sikre at ikke ingredienser som kan brukes til sprengstoff kommer på avveie etter terrorangrepene i London og Madrid, og dette arbeidet ble intensivert etter terrorangrepene i Norge.

I 2015 ble det gjort endringer i brann- og ekplosjonsvernloven, som nå etterfølges av disse endringene i internkontrollforskriften.   

- Målet er at det skal bli en integrert del av det systematiske HMS-arbeidet i virksomhetene, og at de ikke bare skal tenke uhell. For virksomheter som håndterer kjemikalier må det stilles spørsmål ved hvem som trenger å ha tilgang til disse, om det er behov for tilgangskontroll og om de har et godt system for å holde oversikt over om noe blir borte.

Har merket økt fokus

Infotjenesters HMS-rådgiver Anne Sandtorp sier hun har merket at flere og flere kunder tar inn over seg skillet mellom sikkerhet og sikring.

- Vi ser at stadig flere som bruker den internasjonale betegnelsen HSSE, og at fokuset på sikring stadig oftere tas inn i HMS-arbeidet, sier Sandtorp.

Har dere oversikt over hvilket lovverk som gjelder for HMS i egen virksomhet? Les mer om HMS-håndbok fra Infotjenester.