Stor ekstra sykepengeregning for arbeidslivet
DYRT FOR ARBEIDSGIVERE: Simployers juridiske HR- og ledelsesrådgiver Karoline Dystebakken Amundsen stiller spørsmål ved om det er riktig at arbeidsgiver må ta en så stor del av regningen for koronatiltakene som iverksettes.

Stor ekstra sykepengeregning for arbeidslivet

Store deler av regningen for at ansatte må være hjemme fra jobb i koronakarantene havner hos arbeidsgiverne. Regjeringens strakstiltak bøter ikke på dette.

     

Tirsdag varslet regjeringen flere strakstiltak for å bøte på de økonomiske konsekvensene av koronaviruset. Blant de varslede tiltakene er en reduksjon i perioden arbeidsgivere betaler lønn under permittering. Det skal hindre at bedrifter skal måtte gå til oppsigelser av ansatte.

I tillegg varsler regjeringen endringer i skattereglene, for å hjelpe bedrifter som blir rammet av at kundene svikter.

Detaljene i disse forslagene blir lagt frem førstkommende fredag.

Ingen tiltak for sykepenger

Simployers juridiske HR- og ledelsesrådgiver Karoline Amundsen Dystebakken etterlyser at regjeringen også vurderer tiltak knyttet til den store ekstrabelastningen arbeidsgivere når opplever i forbindelse med at ansatte blir satt i karantene.

Folkehelseinstituttet krever at alle som har vært i en risikosone, også innenlands, være i karantene i 14 dager. Det gjelder uansett om de har symptomer eller ikke.

– Dette har allerede slått hardt inn i arbeidslivet, og nesten alle henvendelser vi nå får fra kunder handler om kostander til lønn eller sykepenger for ansatte som er satt i karantene. Belastningen rammer alle bransjer, og nesten hele kostnaden veltes over på arbeidsgivere som enten må betale sykepenger i arbeidsgiverperioden eller dekke lønn til ansatte som ikke kan komme på jobb fordi de er i karantene. Dette kommer på toppen av utfordringer med drift og inntekter på grunn av lav bemanning, sier Dystebakken.

Hun understreker at det er all grunn til å ta helsemyndighetene sine råd på alvor, og at det er kostnadsfordelingen hun reagerer på.

Ikke krav om symptomer

Problemstillingen som nå rammer mange arbeidsgivere er at ansatte som har fått påvist smitte av korona, har vedkommende krav på sykepenger, også selv om de ikke har sykdomsplager.

– I en egen bestemmelse i folketrygdloven slås det fast at når myndighetene har lagt ned forbud mot å jobbe på grunn av smittefare, så har den ansatte rett til sykepenger. NAV har i sin veileder konkludert med at koronasmitten er et eksempel på et slikt utbrudd. Det betyr at arbeidsgiver må betale sykepenger i arbeidsgiverperioden til ansatte med koronasmitte, også selv om de ikke er syke.

Dersom det er mulig, skal imidlertid arbeidsgiver tilrettelegge slik at de ansatte kan jobbe hjemmefra, sier Karoline Amundsen Dystebakken i Simployer. Når det kan tilrettelegges for arbeid har ikke arbeidstaker krav på sykepenger, men lønn for arbeid.

Lønn ved mistanke om smitte

Et annet scenario, er at arbeidsgiver ikke ønsker at ansatte skal komme på jobb ved mistanke om smitte.

– Dersom arbeidsgiver krever at en ansatt holder seg borte fra jobb på grunn av koronamistanke, skal det fortsatt betales lønn til vedkommende. Dette vil naturligvis ha store økonomiske konsekvenser når arbeidstakere har arbeidsoppgaver som ikke kan gjøres hjemmefra, både ved at det må skaffes vikar og betales vanlig lønn til arbeidstaker i karanteneperioden.

Stengte skoler og barnehager

En tredje situasjon som har oppstått flere steder i landet, er at skoler eller barnehager blir stengt på grunn av koronasmitte. Dette berører naturligvis også en lang rekke arbeidstakere.

–  Dersom barn blir satt i karantene, vil personer i samme husstand antagelig også bli satt i karantene. Dette kan gi rett på sykepenger til mor og far, og dermed arbeidsgiverperiode for arbeidsgiver. Hvis det ikke ilegges karantene, og mor eller far dermed ikke har rett til sykepenger, må man finne andre løsninger som ellers når skole, barnehage eller SFO er stengt. Det kan for eksempel være permisjon, uttak av ferie, hjelp fra besteforeldre eller andre løsninger. I alle tilfeller vil arbeidsgiver blir belastet enten i ren kostnad eller indirekte kostnad grunnet manglende bemanning, sier Karoline Amundsen Dystebakken.

SE OGSÅ: Simployers samleside med svar på de vanligste spørsmålene arbeidsgivere har om koronasituasjonen

 

Hold deg oppdatert med gratis nyhetsbrev

Vi sender ut gratis nyhetsbrev minst hver 14. dag, med relevante nyheter for deg som er leder eller jobber med HR, personal, lønn, økonomi eller HMS.

Meld deg på ved å fylle ut skjemaet nedenfor - du kan når som helst melde deg av.

Ved å sende inn skjemaet godtar du våre vilkår