Den påtroppende regjeringen vil blant annet endre reglene for arbeidstid, se med kritisk blikk på IA-avtalen og ha ansatte til å stå lenger i jobb. Her er listen over de viktigste endringene.
Søndag la Høyre, FrP og Venstre frem sin regjeringsplattform, som de selv oppsummerer i 6 hovedpunkter.
Mange av endringene den nye blågrønne regjeringen ønsker seg, berører arbeidslivet i mer eller mindre grad. Infotjenester har tatt en nærmere titt på regjeringsplattformen, og plukket ut noen av endringene som vil berøre arbeidslivet.
Siden 2001 har avtalen om et inkluderende arbeidsliv vært det viktigste tiltaket for å redusere det norske sykefraværet. Den nåværende avtalen fra 2014 går ut i 2018, og i regjeringsplattformen skriver regjeringspartiene at de ønsker å
«styrke innsatsen for å redusere sykefraværet og kritisk gjennomgå innretningen i dagens avtale om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) før avtalen eventuelt fornyes.»
De skriver også at «Sykefraværet i Norge er fortsatt for høyt og langt høyere enn land det er naturlig å sammenligne seg med. Regjeringen vil derfor fortløpende vurdere tiltak som kan redusere sykefraværet, særlig langtidsfraværet.»
Infotjenesters trygderettsrådgivere tror ikke regjeringen kommer til å videreføre IA-avtalen slik den fremstår i dag, med tanke på at man bare er halvveis til målet om nedgang i sykefraværet på 20 % fra nivået i 2001.
- Etter vår oppfatning blokkerer IA-avtalen partenes bruk av økonomiske virkemidler. Det har i hele perioden vært enighet om at den eksisterende sykelønnsordningen ikke skal røres. Med dette som bakteppe, har ikke partene kunnet forslå innføring av for eksempel karensdager eller lavere dekningsgrad på sykepengene for ansatte eller delvis arbeidsgiveransvar også utover dagens arbeidsgiverperiode på 16 dager. Slike virkemidler mener vi bestemt vil påvirke sykefraværet. Det er jo mulig at man kan komme med slike forslag dersom IA-avtalen ikke videreføres og partene står friere til å komme med virkemidler som i større grad gir partene insentiver til å redusere fraværet, sier Torp.
Den avtroppende regjeringen har tidligere varslet at de ønsker å gjøre flere endringer i arbeidstidsreglene enn de som er gjennomført til nå. I den nye regjeringsplattformen tas dette med videre. Der skriver regjeringen at de ønsker å
«følge opp og vurdere anbefalingene fra NOU 2016:1 Arbeidstidsutvalget – Regulering av arbeidstid - vern og fleksibilitet.»
Infotjenesters arbeidsrettsjurist Hans Gjermund Gauslaa sier to av de viktigste forslagene fra arbeidstidsutvalget var at
- I dag er det et unntak fra reglene om arbeidstid for de arbeidstakerne som har en særlig uavhengig stilling. Et problem med dagens unntaksbestemmelse er at det er vanskelig å avgjøre om en stilling er unntatt eller ikke. Innføringen av et nytt unntaket for «delvis uavhengig stilling» vil ha de samme utfordringene med hensyn til avgrensning, mener Gauslaa.
Gauslaa mener forslag nummer 2 er det mest «dramatiske» forslaget, selv om det bare skal gjelde ved skift- og turnusarbeid. Hvis dette forslaget blir gjennomført, innebærer det en klar maktforskyvning til arbeidsgiver.
- I dag krever gjennomsnittsberegning av arbeidstid avtale med arbeidstaker eller tillitsvalgt, eventuelt tillatelse fra arbeidstilsynet. Forslaget innebærer for eksempel at en arbeidstaker som i dag jobber 35,5 timer i uken (lovfestet arbeidstid 38 timer) kan pålegges å jobbe 48 timer i uken i tre uker på rad - uten overtidsbetaling - for så å jobbe 8 timer i uke 4, sier Gauslaa.
Etter at den avtroppende regjeringen kuttet fedrekvoten fra 14 til 10 uker i 2014 har fedre tatt mindre foreldrepermisjon. I regjeringsplattformen varsles det at foreldrepermisjonen skal deles i tre like deler.
Hvordan dette skal gjennomføres er ikke avklart, men Infotjenesters trygderettsekspert Atle Torp sier forslaget kan føre til at fedrekvoten blir nesten dobbelt så lang.
- Dagens foreldrepermisjon er enten 49 uker med 100 % dekning eller 59 uker med 80 % dekning. Det er ikke presisert hvordan man ser dette for seg, men det har tidligere vært slik at man har sett bort fra de 3 ukene som er forbeholdt mor før fødsel, og så har man fordelt de resterende ukene. Det kan bety at man deler 56/46 uker i tre like deler som enten er 18,6 uker eller 15,3 uker. Dersom dette blir en realitet er det naturlig å tenke seg at man også endrer lengden på perioden slik at det går opp i tre like deler på 19 uker ved 80 % eller 16 uker ved 100 %, sier Torp.
Regjeringen ønsker at arbeidstakerne skal stå lenger i jobb, og sier i regjeringsplattformen at de ønsker å heve aldersgrensen både i privat og offentlig sektor:
- Hovedregelen i staten er i dag 70 år, mens aldersgrensen er 72 år etter arbeidsmiljøloven. En ytterligere heving av aldersgrensen vil bety at arbeidstaker kan kreve å få fortsette i stillingen til ny aldersgrense. Innvendingene mot en svært høy aldersgrense er at dette kan medføre at flere eldre arbeidstakere kan oppleve å få oppsigelse pga. mangelfulle arbeidsprestasjoner, sier Infotjenesters arbeidsrettsjurist Hans Gjermund Gauslaa.
Regjeringspartiene varsler også at de ønsker å begrense muligheten for å leie inn arbeidskraft.
«Styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet og svart arbeid ved blant annet å videreutvikle treparts bransjesamarbeid i utsatte bransjer, vurdere begrensninger i adgang til innleie av arbeidskraft og styrke Arbeidstilsynet.»
- Regjeringen sendte i 2017 på høring et forslag om å innføre begrensninger i adgangen til å leie inn arbeidstakere. Forslaget innebar at det innføres en kvote for hvor stor del av arbeidstakerne som kan være innleide. Dersom en slik kvote innføres må arbeidsgiver eventuelt ansette flere arbeidstakere fast eller midlertidig for å få utført like mye arbeid, sier Hans Gjermund Gauslaa.
Permitteringsregelverket har vært endret flere ganger de siste årene, og i regjeringsplattformen varsles en ny endring:
«Lovfeste rett til drøfting og varsling i forbindelse med permittering».
- Drøfting og varsling av permittering er i dag ikke lovregulert. Det er regler om dette i mange tariffavtaler, men det er mange bedrifter som ikke er bundet av slike tariffavtaler. Permittering er et mye brukt tiltak ved midlertidig mangel på arbeid, og det er fornuftig å lovregulere vilkår for å kunne iverksette dette. Ikke minst for de bedriftene der det ikke er tariffavtaler vil dette skape større klarhet, sier Infotjenesters arbeidsrettsjurist Hans Gjermund Gauslaa.
Ordet «forenkle» er brukt 33 ganger i regjeringsplattformen fra Høyre, FrP og Venstre. Bedriftene er blant dem som nå er lovet forenklinger.
Til tross for gjentatte lovnader; Infotjenesters økonomirådgiver Øivind Elvestad er usikker på hvor mye forenkling vi kan vente oss.
- Det har vært mye snakk om forenkling også tidligere, uten at jeg vil si at de har lykkes. De fleste endringer vi har sett på vårt område de siste årene har heller gjort det mer komplisert for arbeidsgivere, sier Elvestad.
Et eksempel på dette er den nye skattleggingen av diettgodtgjørelse, som har skapt stor usikkerhet i arbeidslivet. Tirsdag 23/1 holder Infotjenester et nytt gratis webinar om temaet, hvor vi går gjennom siste nytt.
Skatt er også viktig for regjeringen, og det foreslås en lang rekke endringer på skatte- og avgiftsområdet:
