Slik vil en ny regjering endre arbeidslivet
VIL ENDRE MYE: Den nye Solberg-regjeringen vil gjøre mange endringer som berører arbeidslivet.

Slik vil en ny regjering endre arbeidslivet

Den påtroppende regjeringen vil blant annet endre reglene for arbeidstid, se med kritisk blikk på IA-avtalen og ha ansatte til å stå lenger i jobb. Her er listen over de viktigste endringene.

     

tirsdag 16. januar 2018 Knut Arild Vold

Søndag la Høyre, FrP og Venstre frem sin regjeringsplattform, som de selv oppsummerer i 6 hovedpunkter.

  1. Omstille norsk økonomi for å skape vekst, nye arbeidsplasser og sikre flere ben å stå på.
  2. Oppfylle Norges klimaforpliktelser
  3. Skape et inkluderende arbeidsliv
  4. Sikre gode og bærekraftige velferdsordninger
  5. Redusere fattigdom og utenforskap
  6. Gjennomføre et integreringsløft

Mange av endringene den nye blågrønne regjeringen ønsker seg, berører arbeidslivet i mer eller mindre grad. Infotjenester har tatt en nærmere titt på regjeringsplattformen, og plukket ut noen av endringene som vil berøre arbeidslivet.

Kritisk gjennomgang av IA-avtalen

Siden 2001 har avtalen om et inkluderende arbeidsliv vært det viktigste tiltaket for å redusere det norske sykefraværet. Den nåværende avtalen fra 2014 går ut i 2018, og i regjeringsplattformen skriver regjeringspartiene at de ønsker å

 «styrke innsatsen for å redusere sykefraværet og kritisk gjennomgå innretningen i dagens avtale om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) før avtalen eventuelt fornyes.»

De skriver også at «Sykefraværet i Norge er fortsatt for høyt og langt høyere enn land det er naturlig å sammenligne seg med. Regjeringen vil derfor fortløpende vurdere tiltak som kan redusere sykefraværet, særlig langtidsfraværet.»

Behov for nye virkemidler mot sykefravær

Infotjenesters trygderettsrådgivere tror ikke regjeringen kommer til å videreføre IA-avtalen slik den fremstår i dag, med tanke på at man bare er halvveis til målet om nedgang i sykefraværet på 20 % fra nivået i 2001.

- Etter vår oppfatning blokkerer IA-avtalen partenes bruk av økonomiske virkemidler. Det har i hele perioden vært enighet om at den eksisterende sykelønnsordningen ikke skal røres. Med dette som bakteppe, har ikke partene kunnet forslå innføring av for eksempel karensdager eller lavere dekningsgrad på sykepengene for ansatte eller delvis arbeidsgiveransvar også utover dagens arbeidsgiverperiode på 16 dager. Slike virkemidler mener vi bestemt vil påvirke sykefraværet. Det er jo mulig at man kan komme med slike forslag dersom IA-avtalen ikke videreføres og partene står friere til å komme med virkemidler som i større grad gir partene insentiver til å redusere fraværet, sier Torp.

Følge opp arbeidstidsutvalget

Den avtroppende regjeringen har tidligere varslet at de ønsker å gjøre flere endringer i arbeidstidsreglene enn de som er gjennomført til nå. I den nye regjeringsplattformen tas dette med videre. Der skriver regjeringen at de ønsker å

«følge opp og vurdere anbefalingene fra NOU 2016:1 Arbeidstidsutvalget – Regulering av arbeidstid - vern og fleksibilitet.»

Infotjenesters arbeidsrettsjurist Hans Gjermund Gauslaa sier to av de viktigste forslagene fra arbeidstidsutvalget var at

  • Det bør innføres et unntak fra noen av arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid for de arbeidstakerne som har en «delvis uavhengig stilling»
  • Der arbeidstaker jobber skift eller turnus bør arbeidsgiver få mulighet til å pålegge gjennomsnittsberegning av arbeidstiden

- I dag er det et unntak fra reglene om arbeidstid for de arbeidstakerne som har en særlig uavhengig stilling. Et problem med dagens unntaksbestemmelse er at det er vanskelig å avgjøre om en stilling er unntatt eller ikke. Innføringen av et nytt unntaket for «delvis uavhengig stilling» vil ha de samme utfordringene med hensyn til avgrensning, mener Gauslaa.

Vil kunne pålegge 48-timersuker

Gauslaa mener forslag nummer 2 er det mest «dramatiske» forslaget, selv om det bare skal gjelde ved skift- og turnusarbeid. Hvis dette forslaget blir gjennomført, innebærer det en klar maktforskyvning til arbeidsgiver.

- I dag krever gjennomsnittsberegning av arbeidstid avtale med arbeidstaker eller tillitsvalgt, eventuelt tillatelse fra arbeidstilsynet. Forslaget innebærer for eksempel at en arbeidstaker som i dag jobber 35,5 timer i uken (lovfestet arbeidstid 38 timer) kan pålegges å jobbe 48 timer i uken i tre uker på rad - uten overtidsbetaling - for så å jobbe 8 timer i uke 4, sier Gauslaa.

Nesten dobbelt så lang foreldrepermisjon

Etter at den avtroppende regjeringen kuttet fedrekvoten fra 14 til 10 uker i 2014 har fedre tatt mindre foreldrepermisjon. I regjeringsplattformen varsles det at foreldrepermisjonen skal deles i tre like deler.

Hvordan dette skal gjennomføres er ikke avklart, men Infotjenesters trygderettsekspert Atle Torp sier forslaget kan føre til at fedrekvoten blir nesten dobbelt så lang.

- Dagens foreldrepermisjon er enten 49 uker med 100 % dekning eller 59 uker med 80 % dekning. Det er ikke presisert hvordan man ser dette for seg, men det har tidligere vært slik at man har sett bort fra de 3 ukene som er forbeholdt mor før fødsel, og så har man fordelt de resterende ukene. Det kan bety at man deler 56/46 uker i tre like deler som enten er 18,6 uker eller 15,3 uker. Dersom dette blir en realitet er det naturlig å tenke seg at man også endrer lengden på perioden slik at det går opp i tre like deler på 19 uker ved 80 % eller 16 uker ved 100 %, sier Torp.

Vurderer å øke aldersgrensen i arbeidslivet

Regjeringen ønsker at arbeidstakerne skal stå lenger i jobb, og sier i regjeringsplattformen at de ønsker å heve aldersgrensen både i privat og offentlig sektor:

  • «Øke den alminnelige aldersgrensen i staten til 72 år, slik den er i arbeidsmiljøloven».
  • «Vurdere tiltak som bidrar til at eldre arbeidstakere kan stå lenger i arbeid, herunder vurdere ytterligere heving av den øvre aldersgrensen i arbeidsmiljøloven.»

- Hovedregelen i staten er i dag 70 år, mens aldersgrensen er 72 år etter arbeidsmiljøloven. En ytterligere heving av aldersgrensen vil bety at arbeidstaker kan kreve å få fortsette i stillingen til ny aldersgrense. Innvendingene mot en svært høy aldersgrense er at dette kan medføre at flere eldre arbeidstakere kan oppleve å få oppsigelse pga. mangelfulle arbeidsprestasjoner, sier Infotjenesters arbeidsrettsjurist Hans Gjermund Gauslaa.

Begrense muligheten for innleie av arbeidskraft

Regjeringspartiene varsler også at de ønsker å begrense muligheten for å leie inn arbeidskraft.

«Styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet og svart arbeid ved blant annet å videreutvikle treparts bransjesamarbeid i utsatte bransjer, vurdere begrensninger i adgang til innleie av arbeidskraft og styrke Arbeidstilsynet.»

- Regjeringen sendte i 2017 på høring et forslag om å innføre begrensninger i adgangen til å leie inn arbeidstakere. Forslaget innebar at det innføres en kvote for hvor stor del av arbeidstakerne som kan være innleide. Dersom en slik kvote innføres må arbeidsgiver eventuelt ansette flere arbeidstakere fast eller midlertidig for å få utført like mye arbeid, sier Hans Gjermund Gauslaa.

Lovfeste retten til drøfting og varsling i forbindelse med permittering

Permitteringsregelverket har vært endret flere ganger de siste årene, og i regjeringsplattformen varsles en ny endring:

«Lovfeste rett til drøfting og varsling i forbindelse med permittering».

- Drøfting og varsling av permittering er i dag ikke lovregulert. Det er regler om dette i mange tariffavtaler, men det er mange bedrifter som ikke er bundet av slike tariffavtaler. Permittering er et mye brukt tiltak ved midlertidig mangel på arbeid, og det er fornuftig å lovregulere vilkår for å kunne iverksette dette. Ikke minst for de bedriftene der det ikke er tariffavtaler vil dette skape større klarhet, sier Infotjenesters arbeidsrettsjurist Hans Gjermund Gauslaa.

Lover forenkling for bedriftene

Ordet «forenkle» er brukt 33 ganger i regjeringsplattformen fra Høyre, FrP og Venstre. Bedriftene er blant dem som nå er lovet forenklinger.

  • «Regjeringen har et mål om mest mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser, og vil arbeide for en enklere hverdag for folk og bedrifter. Et omfattende skjemavelde og en krevende rapporteringsplikt er en belastning for næringslivet. Unødvendig byråkrati reduserer næringslivets konkurransekraft og evne til verdiskaping. Det offentliges behov for kontroll må balanseres bedre mot næringslivets behov for forenkling.»
  • «Forbedre skattesystemet ved å redusere skattesatser og gjennomgå skattefradrag som har liten tilknytning til inntekt og arbeid med sikte på forenkling.»
  • «Forenkle merverdiavgiftssystemet og redusere antall satser»

Til tross for gjentatte lovnader; Infotjenesters økonomirådgiver Øivind Elvestad er usikker på hvor mye forenkling vi kan vente oss.

- Det har vært mye snakk om forenkling også tidligere, uten at jeg vil si at de har lykkes. De fleste endringer vi har sett på vårt område de siste årene har heller gjort det mer komplisert for arbeidsgivere, sier Elvestad.

Et eksempel på dette er den nye skattleggingen av diettgodtgjørelse, som har skapt stor usikkerhet i arbeidslivet. Tirsdag 23/1 holder Infotjenester et nytt gratis webinar om temaet, hvor vi går gjennom siste nytt

Forslag til skatteendringer

Skatt er også viktig for regjeringen, og det foreslås en lang rekke endringer på skatte- og avgiftsområdet:

  • Forenkle momssystemet og reduserer antall satser (i dag har vi 3 satser)
  • Innføre mva-fritak på e-bøker
  • Bedre momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner
  • Senke skattenivået, men samtidig fjerne fradrag
  • Innføre minstefradrag for selvstendig næringsdrivende
  • Gunstigere med aksjer og opsjoner i egen bedrift
  • Tilpasse skattefunnordningen

 

Last ned gratis e-bok:
Slik velger du riktig personalhåndbok

En personalhåndbok er en effektiv måte for arbeidsgiver å kommunisere med sine ansatte. Medarbeiderne får for eksempel enkel tilgang til å selv kunne finne ut av hva som forventes av dem på arbeidsplassen, hvilke goder som er tilgjengelige og hva de har krav på fra arbeidsgiver. 

Last ned gratis her.



Gratis e-bok: Slik velger du riktig personalhåndbok