Slik øker de prestasjonene med mental trening
MER MENTALT: Trond Lunåshaug er mental trener i fotballklubben Sarpsborg 08, og han tror arbeidslivet kunnet hatt nytte av den samme treningen.

Slik øker de prestasjonene med mental trening

Mental trening har vist seg å være effektivt for å øke prestasjonene i idretten. Hvorfor brukes det ikke mer i arbeidslivet?

     

onsdag 11. april 2018 Knut Arild Vold

Bruken av mental trening i idretten har økt kraftig de siste 10 årene. Norge er nå en av nasjonene som sender flest mentale trenere sammen med utøverne til mesterskap.

Det forteller Trond Lunåshaug, som er mental trener i fotballklubben Sarpsborg 08. Selv om idretten har kommet langt, er han fortsatt ganske alene om denne stillingstittelen i toppfotballen. Han tror heller ikke skole eller arbeidsliv har tatt ut potensialet som ligger i mental trening for å fremme prestasjoner. 

- Før brukte vi kroppen som det viktigste arbeidsredskapet, nå bruker vi stort sett bare hodet – og alt som foregår i hodet er jo mentalt. En ting er den jobben du gjør, men du sprer jo også energi og motivasjon rundt deg. Alt er et lagarbeid i de fleste sammenhenger. Kommunikasjon har med det mentale å gjøre, ta inn, tolke, sende ut, sier Lunåshaug.

Skape struktur og bygge retning på energi

På spørsmål om hvordan han ville gått frem dersom han hadde fått jobben med å bygge prestasjoner gjennom mental trening på en «vanlig» arbeidsplass, svarer mentaltreneren at han ville startet med å strukturere og definere arbeidsoppgavene.

- Hvis du er veldig glad i å seile og har en veldig god seilbåt, så kan du seile hvor du vil uten å bestemme deg for hvor du skal i land. Det kan være morsomt og det dundrer og går, men uten noen klar retning. Mange driver idrett og næring på den måten. Det å bestemme seg for eksakt hvor man skal er viktig, fordi det avgjør hva man må gjøre i hverdagen. Jeg ville brukt mye tid på å definere mål for bedriften og enkeltpersoner. Få det ned i stillingsinstruksen, så alle vet nøyaktig hvilket ansvar de har. I idretten er det typisk at ting skyter fart når man går gjennom disse prosessene, fordi energien kommer inn akkurat på de stedene den skal og har en retning. Da blir det en helt annen struktur på ting, og man får mye mer igjen for den tiden man bruker på jobben.

Ut av komfortsonen

I tillegg til mental trening i spillergruppen, jobber Lunåshaug individuelt med hver enkelt spiller. Et av virkemidleren er å tørre å gjøre ting de er ukomfortable med. Det mener Lunåshaug er viktig for at de skal oppdage sider ved seg selv de ikke trodde de hadde, og for å oppnå mestring.

- Du klarer nesten ikke å oppdage de sidene ved deg selv som du ikke trodde du hadde, hvis du ikke er utenfor komfortsonen først. Vi bruker situasjoner i hverdagen for å komme inn igjen i komfortsonen ved at jeg setter dem ut i utgangspunktet. For eksempel hvis de sitter ved siden av et menneske de ikke kjenner på toget eller en buss, så skal de innlede en samtale. De må bry seg om personen, så vedkommende får lyst til å fortsette å prate. Det har med sosial intelligens, kommunikasjonsevne og å lese og tilpasse seg andre å gjøre. Dette er menneskelige mekanismer som betyr mye.

Lunåshaug sier man i fotballen er mye utenfor komfortsonen, men han er usikker på hvor ofte man er utenfor komfortsonen i arbeidslivet.

- Forutsetningen er antakeligvis at man har en veldig offensiv innstilling selv, eller kolleger eller sjefer som utfordrer. For det er jo ubehagelig, man blir stresset, sier Lunåshaug.

 

Viktig å stole på egne ferdigheter

Videre jobber mentaltreneren med å få spillerne til å være trygge på seg selv. De må stole på ferdighetene sine og bruke dem riktig, samtidig som de kamuflerer svakhetene. Lunåshaug mener ferdighetene forsvinner dersom man mangler selvtillit.

 - Jeg prøver å få tak i hvor de henter inspirasjonen, energien, drivkraften, fantasien og lysten til å få til noe fra. Så prøver jeg å få dem til å sette ord på det. Når de blir bevisst på det og forstår hva de har inne i seg, begynner vi å se på hva vi skal bruke den energien til. Vi setter mål, vurderer hvor lang tid tar det å komme seg dit og lager system ut av det som i utgangspunktet bare er en følelse.

Føler seg ikke bra nok

Til tross for at han jobber med toppidrettsutøvere, sier mentaltreneren i Sarpsborg 08 at han jobber mye med å få spillerne til å tro på seg selv. Han sier mange har en tendens til å tro at det er de selv som er for dårlige når de gjør en feil eller får noen tilbakemeldinger.

- Mange går rundt og tror at det er de som ikke er bra nok; at de ikke har det som skal til. Dette jobber jeg veldig mye med. Jeg må sette fingeren på alt som er der, som de ikke tror, og som vi ikke har en kultur for å si fra om. De må forstå at dersom de hadde brukt disse egenskapene oftere hadde ting sett annerledes ut.

 

Bør brukes mer i arbeidslivet

Lunåshaug har tidligere jobbet 20 år som lærer. Da brukte han mange av de samme teknikkene for å få elevene til å prestere bra på skolen. Han mener også arbeidslivet kunnet hatt nytte av mental trening for å bedre ansattes prestasjoner.

- Jeg kan ikke se at det er noen stor forskjell. Det store problemet, hvis du går inn i ungdomsundersøkelser og hvis du sjekker hva som gjør at folk mister motivasjonen på jobben eller sliter mentalt, så er det at folk ikke tør å være seg selv. De tror ikke de er bra nok som de er, så dersom du får lokket frem den de er, vil det frigjøre masse energi. Hvis du skal prestere i en jobb og få ut det ytterste av dine egenskaper, så kan jeg ikke se at det er noen forskjell fra det vi gjør i idretten, sier Lunåshaug.