Skriftlig avtale om hjemmekontor

Skriftlig avtale om hjemmekontor

Hvis man tillater at ansatte har fast hjemmekontor, skal det avtales skriftlig. Det er mange fallgruver knyttet til at ansatte jobber hjemme, advarer Infotjenesters ekspert.

     

fredag 4. oktober 2013 Knut Arild Vold

Lang reisevei til jobben eller tunge arbeidsoppgaver som man ønsker å gjøre unna uforstyrret, kan være noen av grunnene til at arbeidstakere ber om å få sitte hjemme å jobbe.

- Mange er ikke klar over at dette skal avtales skriftlig, sier Infotjenesters arbeidsrettsjurist Torgeir A. Bjørnland.

- Hvis en arbeidstaker unntaksvis ber om å få jobbe hjemme, ser jeg ingenting i veien for at det avtales muntlig. Men hvis det er snakk om faste dager med hjemmekontor, skal det avtales skriftlig.

Mange fallgruver

Avtale om hjemmearbeid er regulert gjennom en egen forskrift, hvor det er omtalt hva en skriftlig avtale skal inneholde.

- Blant annet må omfanget av hjemmearbeidet, arbeidstid og når arbeidstaker skal være tilgjengelig for arbeidsgiver inn i avtalen. Hvis avtalen er midlertidig må det stå noe om varigheten. Den må også inneholde informasjon om hvordan avtalen kan sies opp, sier Bjørnland.

Videre er det naturlig å avtale skriftlig hva slags utstyr som skal brukes hjemme, og hvem som skal betale for bruken.

- Hvis medarbeideren for eksempel skal bruke sitt eget datautstyr, må det avtales hvordan det skal kompenseres. Også kompensasjon for leie av kontorlokalet kan være et tema, sier Bjørnland.

Datasikkerhet og HMS

Behandling av sensitiv informasjon og taushetsbelagte opplysninger er et annet viktig tema.

Bjørnland sier man må sikre seg slik at ikke sensitive dokumenter oppbevares slik at de er lett tilgjengelige for uvedkommende. Det kan for eksempel løses ved at man avtaler at hjemmearbeidet skal foregå i et avlåst kontor, eller at det investeres i et låsbart arkivskap.

Videre må HMS tas i betraktning når arbeidstakere skal utføre arbeid hjemme. Det står blant annet i forskriften at arbeidsgivers internkontrollsystem også skal omfatte arbeid som utføres i arbeidstakers private hjem.

Verneombud og arbeidsmiljøutvalg skal påse at dette skjer.

- Likevel har verneombud ikke tilgang til arbeidstakerens hjemmekontor uten en særskilt avtale, sier Bjørnland.

Unntak fra arbeidstidsreglene

Når man har en fast avtale om å jobbe hjemme, er man i følge forskriften unntatt fra mange av arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven.

- Det er viktig å være klar over at unntakene fra arbeidstidsreglene ikke gjelder ved kortvarig eller tilfeldig hjemmearbeid. Hjemmearbeid må altså være en fast avtalt ordning for at bestemmelsen skal komme til anvendelse, sier Bjørnland.

Siden rammene for gjennomsnittsberegning ikke gjelder når man jobber hjemme, mener Infotjenesters arbeidsrettsjurist at den ansatte fritt kan velge når det avtalte arbeidet utføres.

- Hvis man for eksempel har avtalt at 15 arbeidstimer i uka skal gjøres på hjemmekontor, er det ikke noe i veien for at hjemmekontortimene kan gjennomsnittsberegnes, for eksempel ved å jobbe 10 timer dag 1 og 5 timer dag 2, sier Bjørnland.

Hvis arbeidsgiver ønsker at medarbeideren skal gjøre arbeidet i ordinær arbeidstid, bør dette inn i den skriftlige avtalen.

På tide å digitalisere håndteringen av tid og bemanning?

Med tidsregistrering i Simployer får du automatisk beregnet timekonto, tillegg, overtid, fleksitid, akkord, med mer. Medarbeiderne har alltid oversikt og kan selv produsere timelisten kontinuerlig.



Last ned gratis e-bok: Nedbemanning