Norske ledere tror på svenske sykeregler

Norske ledere tror på svenske sykeregler

To av tre norske ledere mener egenbetaling under sykdom er mest effektivt for å kutte sykefraværet, og nesten ingen tror på IA-avtalen. Svenske arbeidstakere betaler selv og er halvparten så syke.

     

torsdag 27. juni 2013 Knut Arild Vold

Når ledere i norske virksomheter blir spurt om hvilket virkemiddel de mener vil ha størst effekt for å redusere sykefraværet i sin egen virksomhet, svarer 49 % at de har mest tro på en karensdag. Det innebærer at den ansatte ikke får sykelønn for den første dagen av fraværet.

Det kommer frem i en ny undersøkelse Norstat har gjort for Infotjenester, hvor 600 norske ledere er spurt.

17 prosent mener at en reduksjon i lønn på 20 prosent i sykdomsperioden vil være det mest effektive virkemiddelet.

Innført i Sverige

I Sverige har man innført de to virkemidlene 66 prosent av norske ledere ønsker seg. Der får man ingen sykelønn for den første dagen man er syk, for så å få 80 prosent av lønnen betalt av arbeidsgiver i 13 dager. Deretter tar den svenske staten regningen for sykefraværet.

Sykefraværet i Sverige har sunket jevnt siden 2004, og var i 2012 på 3,5 prosent. I Norge er sykefraværet langt høyere, med 6,6 prosent i 2012.

Ingen tro på IA-avtalen

IA-avtalen som første gang ble inngått i 2001 har vært et av de viktigste offentlige tiltakene for å få ned sykefraværet i norske bedrifter. Den nåværende avtalen skal reforhandles i år.

Selv om det er bred politisk enighet om IA-avtalen som virkemiddel, er det svært få norske ledere som mener den er avgjørende for å få ned sykefraværet.

Bare 6 prosent av lederne i Infotjenesters undersøkelse svarer at IA-avtalen vil være det viktigste virkemiddelet for å få ned sykefraværet i deres virksomhet.

Aller minst tro har lederne i de minste bedriftene på IA-avtalen viser tallene fra undersøkelsen.

Ta den ubehagelige samtalen

Hovedargumentet for å innføre egenbetaling ved sykdom, er at det er antatt at det vil få ned korttidsfraværet og redusere arbeidsgivers kostnader.

Infotjenesters ekspert på sykefraværsoppfølging, rådgiver Kamilla Lunde Sørli, sier at arbeidsgivere også i dag har muligheten til å påvirke dette. Hennes råd er å skaffe seg oversikt over rammene og handlingsrommet man har etter dagens regelverk.

- Dersom en ansatt til stadighet er syk med egenmelding i sammenheng med helg eller innskutte arbeidsdager må man ta tak i dette fremfor å utbetale sykepenger. Synliggjør problemet og ta den ubehagelige samtalen på samme måte som vi tar opp manglende kvalitet i arbeidet eller påtaler at noen kommer for sent, sier Lunde Sørli.

Hun minner om at ansatte som er borte fra jobb på grunn av sykdom i familien eller har sosiale eller økonomiske problemer ikke har krav på å få sykepenger i forbindelse med fraværet.

Karensdag er et alternativ som lanseres for blant annet å unngå unødig korttidsfravær. Uavhengig av denne debatten vil arbeidsgiver også i dag ha muligheter til å forebygge slikt fravær.

- Ved å gi lederne kunnskap om regelverket er det lettere å utnytte handlingsrommet arbeidsgiver faktisk har innenfor dagens ordning. En leder som har lagt til rette for oppfølging og åpen kommunikasjon med medarbeider fra ansettelsen av, vil med kjennskap til dette handlingsrommet kunne gjøre mye for å hindre unødig korttidsfravær, sier Lunde Sørli.

Hvilket av følgende tiltak tror du vil ha størst effekt for å redusere sykefraværet i din virksomhet? 

 

Reduksjon i lønn på 20 prosent under sykdom

 

17 %

 

En dag uten lønn under sykdom (karensdag)

 

49 %

 

En ny justert IA-avtale

 

6 %

 

Ingen av disse tiltakene vil ha effekt

 

28 %

 

På tide å digitalisere sykefraværshåndteringen?

Manuelle rutiner og spørsmål om sykefravær tar mye tid både for ansatte, ledere og administrasjon. Med Simployer Sykefravær går det raskt å registrere sykefravær og få en korrekt oversikt over fraværet. Les mer her.