Når bør sjefen få vite at du er gravid?

Når bør sjefen få vite at du er gravid?

Her er rettighetene ledere og gravide bør være klar over.

     

torsdag 29. mars 2012

I en ansettelsesprosess er loven klar; det er forbudt å spørre om eller på annen måte innhente opplysninger om graviditet fra en jobbsøker. Hvis en arbeidsgiver likevel skulle stille et slikt spørsmål i en intervjusituasjon, kan arbeidstaker la være å svare. Arbeidstaker har heller ingen plikt til å svare på spørsmål om familiesituasjonen sin.

Loven pålegger ingen å si i fra om at de er gravide. Hverken i en ansettelsesprosess eller senere i arbeidsforholdet. Det er den enkelte arbeidstaker som må føle på når man mener tidspunktet for å fortelle lederen sin om graviditeten, er best.

- Det er opp til kvinnen selv når hun velger å fortelle arbeidsgiveren sin om graviditeten, men likestillingsloven verner uansett gravide og nybakte foreldre mot ulovlig forskjellsbehandling, sier likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik til klikk.no.

Rettigheter for tilrettelegging
Før eller siden må arbeidstaker uansett informere sin leder om graviditeten. For det første vil graviditeten bli synlig på et tidspunkt og forberedelser til å gå ut i foreldrepermisjon vil medføre søknad om foreldrepenger. Ifølge arbeidsmiljøloven må du varsle senest fire uker i forveien ved fravær utover tolv uker og senest tolv uker i forveien ved fravær utover ett år.

Vi vil råde deg som arbeidstaker å informere din leder på et relativt tidlig tidspunkt. Det kan føre til at du får mer forståelse for situasjonen din og det gir mulighet til tilrettelegging av arbeidsoppgaver, som kanskje kan hindre at du blir sykmeldt helt eller delvis.Når du blir gravid, plikter nemlig lederen din, ifølge arbeidsmiljøloven, å sørge for at du ikke blir utsatt for skadelig påvirkning ved å sørge for nødvendig tilrettelegging eller omplassering.

Under svangerskapet er fosteret godt beskyttet mot de fleste typer påkjenninger. Dette gjelder også påvirkninger som den gravide utsettes for på jobben. Men på noen arbeidsplasser finnes det likevel forhold som kan representere en fare for både fosteret og den gravide kvinne.

Arbeidstilsynet har laget en liste over forhold på arbeidsplassen som kan være uheldige for fosteret eller den gravide:

- Kjemiske stoffer
- Stråling og høye temperaturer
- Infeksjonsfare
- Langvarig arbeid i stående stilling
- Tunge løft og fysisk tungt arbeid
- Vibrasjon/risting
- Arbeid som krever god balanse, smidighet eller raskhet (stillaser, leidere)
- Arbeid med risiko for surstoffmangel
- Ubekvem arbeidstid, skiftarbeid og nattarbeid
- Lange arbeidsreiser
- Arbeid uten adgang til hvilepauser

Men hva skjer på de arbeidsplassene der det ikke er mulig å tilrettelegge arbeidet for en gravid? Under slike forhold blir mange kvinner sykmeldt, ifølge Idébankens rapport Gravid og i arbeid. Men det finnes en ytelse som er spesielt beregnet for slike tilfeller: Svangerskapspenger.

Svangerskapspenger skal brukes når kvinnen er frisk, men arbeidsforholdene innebærer risiko for fosterskade og det ikke er mulig å tilrettelegge . Den største fordelen med svangerskapspenger er at de ikke tærer på kvoten av sykepenger. Og støtten dekkes av trygdemidler fra dag én. Det er altså ingen arbeidsgiverperiode der arbeidsgiver må betale lønn.

Svangerskapspengene beregnes på samme måte som sykepenger. Det blir foretatt en vurdering av NAV og som hovedregel legges inntekten som står på lønnsslippen den dagen kvinnen må slutte å arbeide til grunn, inkludert faste tillegg. Selv om vurderingen foretas av NAV, skal de ikke overprøve lege eller jordmors risikovurdering.

Svangerskapspenger har derimot vært lite brukt. Ifølge Idébanken er det både fordi ordningen har vært lite kjent og fordi svangerskapspenger inntil 2007 ikke ga opptjeningsgrunnlag for feriepenger.

Et eksempel på et tilfelle der svangerskapspenger ble løsningen:
En taktekker ble gravid. Hun slet med blodtrykksfall og svimmelhet. Jordmor skrev til arbeidsgiver at hun skulle fritas fra å jobbe på tak, men kunne utføre lettere kontorarbeid. Arbeidsgiver hadde ikke noe å tilby, det var snakk om en liten bedrift med lite kontorarbeid. På det grunnlaget fikk kvinnen svangerskapspenger i hele svangerskapet.