Ansattes rett på fleksibel arbeidstid

Ansattes rett på fleksibel arbeidstid

Mange arbeidstakere har ønsker om å få tilpasset arbeidstiden ut fra den livssituasjon de er i. Men hva har de rett på?

     

onsdag 10. oktober 2012 Hans Gjermund Gauslaa

For den leder som har ansvaret for at de ulike oppgavene blir utført, kan det å imøtekomme arbeidstakers ønske om fleksibilitet skape utfordringer.

Det er for eksempel ikke gitt at arbeidstaker kan komme på jobb klokken 0900 dersom kundene skal betjenes fra klokken 0800. Det er heller ikke gitt at arbeidstaker kan fritas fra nattarbeid dersom dette betyr at kollegaen må jobbe dobbelt så mye på natt.
Arbeidstakernes behov for fleksible arbeidstidsordninger kan være begrunnet i mange ulike forhold.

Noen av de viktigste er:
- Omsorgsoppgaver for små barn
- Helsemessige forhold
- Vanskelige livssituasjoner
- Ønske om å trappe ned etter mange år i arbeidslivet

Utgangspunktet er at arbeidstaker, også i disse situasjonene, er forpliktet til å utføre arbeid i den arbeidstiden som følger av arbeidsavtalen. Det er imidlertid noen unntak fra dette utgangspunktet og de viktigste unntaktene beskrives nedenfor.

Omsorg for små barn
Bortsett fra de dagene som arbeidstaker har rett til fri ved barns sykdom, er det ingen lovregler som gir arbeidstaker noe ubetinget krav på å få endret eller redusert sin arbeidstid på grunn av omsorg for barn. Det er imidlertid regler i arbeidsmiljøloven som kan gi arbeidstaker rett til fritak for nattarbeid, redusert arbeidstid eller fleksibel arbeidstid. Forutsetningen er at endringene kan gjennomføres uten for store ulemper for arbeidsgiver.

Det er ikke satt noen aldersgrense på barnet i forhold til disse reglene. Ut fra praksis kan det imidlertid legges til grunn at arbeidstaker har denne muligheten til å redusere eller tilpasse sin arbeidstid inntil barnet er 10 -12 år.

Helsemessige forhold
I likhet med arbeidstakere som har omsorg for små barn, kan en arbeidstaker som av helsemessige årsaker ønsker å redusere sin arbeidstid, slippe nattarbeid eller for øvrig ønsker en mer fleksibel arbeidstidsordning, ha rett til dette. Her er det imidlertid også en forutsetning at dette ikke er til vesentlig ulempe for virksomheten.

Ønske om å trappe ned og jobbe mindre
Det at arbeidstaker ønsker å jobbe mindre gir i utgangspunktet ingen rett til å redusere arbeidstiden. Men dersom arbeidstaker er fylt 62 år, har vedkommende rett til å redusere sin arbeidstid – også her under forutsetning av at reduksjonen i arbeidstid ikke påfører virksomheten vesentlige ulemper.

En 62 åring som ønsker å ta ut delvis pensjon og redusere sin stilling fra 100 til 60 prosent, kan altså ikke kreve dette dersom en slik reduksjon vil være til vesentlig ulempe for arbeidsgiver.

Vesentlige ulemper
Som nevnt er retten til en tilpasset arbeidstid avhengig av at tilpasningene kan gjøres uten vesentlige ulemper for virksomheten.

Hva som er vesentlige ulemper er det ledelsen som må vurdere. Eksempler på dette kan være:
- Problemer med å få dekket opp den reduserte stillingsandelen.
- Problemer med å redusere eller tilpasse arbeidstiden i den stillingen arbeidstaker har, f eks i lederstillinger.
- At andre arbeidstakere får større belastning i form av mer arbeid på natt.

Dersom leder, etter en konkret vurdering, ser at den ordningen arbeidstaker ønsker seg påfører virksomheten “vesentlige ulemper”, kan leder avslå søknaden fra arbeidstaker i kraft av styringsretten din.

Dersom arbeidstaker mener at vilkårene for å nekte en endret arbeidstidsordning ikke er tilstede, kan arbeidstakeren få vurderingen overprøvet av en egen nemnd (tvisteløsningsnemnda). Et vedtak fra denne nemnda vil være bindende både for arbeidstaker og arbeidsgiver, med mindre en av partene bringer saken inn for domstolene.

På tide å digitalisere håndteringen av tid og bemanning?

Med tidsregistrering i Simployer får du automatisk beregnet timekonto, tillegg, overtid, fleksitid, akkord, med mer. Medarbeiderne har alltid oversikt og kan selv produsere timelisten kontinuerlig.



Last ned gratis e-bok: Nedbemanning