Pensjonsreformen - hva betyr det for ledere?

Hva gjør du som leder den dagen ansatte blir seniorer? Den nye pensjonsreformen utfordrer ledere og bedrifter til å ha en klar seniorpolitikk.

     

onsdag 5. januar 2011

Bakgrunnen for pensjonsreformen er at vi nordmenn blir flere og flere, dessuten lever vi lenger. Dermed øker utgiftene til folketrygden. I 2010 ble utgiftene til alderspensjon beregnet til 121 milliarder kroner. I følge NAV ville utgiftene i 2050 vært på 311 milliarder kroner dersom det ikke ble foretatt endringer.

Ledere - skaff dere oversikt!
I mediene har det kommet frem at ledere og annet nøkkelpersonell, ikke vet nok om den nye pensjonsreformen.

- Effekten av den nye pensjonsreformen, i forhold til hvor lenge den enkelte velger å stå i arbeid, ser vi ikke noe til før det har gått noen år. I framtida kan man heller ikke se bort fra at det kan komme endringer. Men det som er viktig nå, er at ledere sørger for å utarbeide er klar og tydelig personalpolitikk for seniorer, som tar høyde for de nye fleksible mulighetene for uttak av pensjon, sier juridisk rådgiver Atle Torp hos Infotjenester AS.

Stå eller slutte i jobben?
Det som er nytt ved denne reformen er at du kan fortsette å jobbe og i tillegg ta ut alderspensjon uten at pensjonen avkortes. Du kan ta ut pensjon fra du er 62 år eller vente til helt til du er 75 år. Du kan ta ut hel pensjon eller gradert alderspensjon på 20, 40, 60 eller 80 prosent. Du kan stanse uttaket av pensjon du allerede har tatt ut og du kan endre gradering av pensjonen. Det finnes altså uttallige valgmuligheter. Arbeidstakerne er derfor stillet overfor en rekke valg som alle vil gi forskjellig resultat hva angår den enkeltes fremtidige økonomi. Mange er derfor usikre og lurer på hva de skal gjøre.
Med de nye kombinasjonsmulighetene vil nok flere seniorer begynne å tenke på muligheten for en reduksjon i arbeidstiden samtidig som de tar ut noe pensjon.
For tiden er aldersgrensen etter arbeidsmiljøloven 70 år, jfr arbeidsmiljøloven § 15-13a. Passerer ansatte 70 år kan arbeidsgiveren si opp vedkommende på bakgrunn av oppnådd alder.

Levealdersjusterte utbetalinger
Det som er nytt er at pensjonen blir justert etter forventet levetid. Alle som omfattes av nye opptjeningsregler vil gjennom oppsparte midler etter antall år med pensjonsgivende inntekt, ha oppnådd en sum i "pensjonsbanken". Staten setter inn 18,1 prosent (opp til 7,1 G per 2011 ? altså 530.520 kroner) årlig av din pensjonsgivende inntekt. I 2010 kan du altså få et innskudd på opp til 96.023 kroner.
Den oppsparte summen i "pensjonsbanken" deles da på hvor mange år den enkelte har igjen av forventet levetid. I 2011 er forventet levealder 81 år i Norge. Er du 67 år og går av med pensjon i dag, vil summen i "pensjonsbanken" deles på 14 år. Dette utgjør din alderspensjon fra folketrygden, i tillegg kommer midler fra innskuddspensjon fra arbeidsgiver og eventuelle andre oppsparte midler.
Tar du ut full alderspensjon før fylte 67, blir summen i "pensjonsbanken" delt på 14 år pluss de antall år du tar ut før 67. Med andre ord; går du av når fyller 64 deles summen i "pensjonsbanken" delt på 14 pluss 3, altså 17 år. Velger man å ta ut noe alderspensjon ved 62 års alder, vil årlig pensjon når du tar ut full alderspensjon bli redusert i forhold til om en hadde ventet med uttaket.

"Pensjonsbanken" gjelder bare fra 1954-årgangen og fremover.
- Det først er de som er født i 1963 og senere som fullt ut omfattes av dette prinsippet om innskudd i "pensjonsbanken". For de som er født før 1954 beregnes pensjon etter de gamle reglene, mens de som er født mellom 1954 og 1963 får en andel av den gamle og en andel av de nye regler, sier Torp. Inntil videre vil altså de som går av frem mot 2015 få beregnet pensjon etter gamle regler.

- Reglene og utregninger er veldig kompliserte, men NAV har en kalkulator hvor man kan legge inn de ulike forutsetningene slik at man ser hvordan det påvirker utbetalingene i alderspensjon, sier Torp.

Klar seniorpolitikk
Den enkelte arbeidstager har nå mulighet til å kontrollere, vurdere og beslutte om hva den fremtidige pensjonen fra folketrygden og andre ordninger blir i mye større grad enn tidligere. For bedrifter er det viktig å ha full oversikt over hva ansatte som nærmer seg eventuell pensjonsalder kommer til å foreta seg, for å planlegge personalutviklingen.

- Det som er viktig for ledere er at man må vurdere arbeidsstokken fremover i tid. Ledere må skaffe seg oversikt og etablere en klar personalpolitikk overfor seniorer i virksomheten. Dermed blir ansatte klar over hva som skjer når det nærmer seg at man skal ta valgene om pensjon. Vil man redusere arbeidstiden, ta ut full alderspensjon eller stå helt ut og i noen tilfeller kanskje etter 70 år. Hvordan stiller bedriften seg til det når de ansatte kommer med forespørselen? Dette må bedrifter ha et godt svar på for å gjøre overgangen så enkel som mulig både for de ansatte og for virksomheten, sier Torp.

Abonnenter på oppslagsverket Pensjoner og AFP og få e-post om viktige endringer.Du kan prøve gratis i 14 dager her!

Last ned gratis e-bok:
Slik velger du riktig personalhåndbok

En personalhåndbok er en effektiv måte for arbeidsgiver å kommunisere med sine ansatte. Medarbeiderne får for eksempel enkel tilgang til å selv kunne finne ut av hva som forventes av dem på arbeidsplassen, hvilke goder som er tilgjengelige og hva de har krav på fra arbeidsgiver. 

Last ned gratis her.