Overvåket på jobben - tapte i rettssalen

Overvåket på jobben - tapte i rettssalen

Selv om dommeren mener Jørn Roar Rollstad ble ulovlig overvåket, kom han ingen vei i rettssalen.

     

mandag 14. mai 2012

Sommeren 2010 ble Jørn Roar Rollstad sagt opp fra sin jobb i Avfallsservice AS. Arbeidsgiveren hans gransket loggen fra GPS-ene som er montert i avfallsbilene og oppdaget at sjåføren tok for lange pauser og skrev for mye overtid.
Rollstad gikk til sak mot Avfallsservice for usaklig oppsigelse. I fjor tapte han første runde i tingretten og forrige uke gikk han på en ny smell i lagmannsretten. Til tross for at dommen slår fast at Rolland ble utsatt for ulovlig elektronisk overvåking, konkluderer lagmannsretten at Rollstad ikke har rett på oppreisning fra sin tidligere arbeidsgiver.

Halv million kroner i saksomkostninger
Sammen med sin fagforening Fagforbundet må han også dekke saksomkostningene fra både tingretten og lagmannsretten på litt over en halv million kroner.

Forbundsadvokat Kjetil Edvardsen i Fagforbundet sier til Aftenposten at det er et paradoks at retten slår fast at arbeidsgiver har brutt personopplysningsloven, men at det ikke får konsekvenser.

- I praksis betyr det at arbeidsgiver kan bryte loven og benytte seg av informasjon om de ansattes bevegelser via GPS uten at det får konsekvenser, sier Edvardsen.

- Vi har et regelverk som skal beskytte ansatte på jobb mot overvåking, men det har ingen verdi dersom arbeidsgivere som bryter loven, ikke blir møtt med sanksjoner, sier Edvardsen som sammen med Rollstad nå vil anke saken til Høyesterett.

- Uheldig signal
Datatilsynet så nærmere på saken til Rollstad før den havnet i retten. I likhet med Personvernnemda konkluderte de med at arbeidsgivers sammenligning av opplysninger fra GPS-systemet og innleverte timelister, ikke er forenlig med det opprinnelige formålet.

- Det er uheldig hvis denne dommen sender feil signal til arbeidsgivere. Ansatte er avhengig av at samfunnet reagerer overfor arbeidsgivere som ikke følger regelverket, sier juridisk seniorrådgiver Mari Hersoug Nedberg i Datatilsynet.

Etter at oppsigelsessaken til Rollstad ble kjent i mediene, har Datatilsynet fått henvendelser fra flere arbeidsgivere og tillitsvalgte som lurer på hvilke konsekvenser brudd på personopplysningsloven får. Nå vurderer Datatilsynet å innføre egne bøter til arbeidsgivere som bryter loven – uavhengig av om det ender i en arbeidsrettssak.

- Det vil kunne sende et signal om at slike overtredelser ikke er akseptable.

Men hva er egentlig tillatt når det gjelder overvåking av ansatte? Svaret er: ganske mye.

- Men det er en viktig hovedregel at det skal være nødvendig. Det er virksomheten som avgjør dette. Man trenger ikke å søke Datatilsynet før man kan montere overvåkingsutstyr, men det må meldes fra, slik at de får registrert det. I tillegg må Arbeidsmiljølovens kapittel 9 om drøfting, informasjon og evaluering følges, sier fagsjef Hans Gjermund Gauslaa i Infotjenester.

Denne formen for overvåking mener Datasiltynet er ok:
1: Overvåkingskamera:
Hovedregelen er at det skal være nødvendig. Typisk grunn er sikring av bygninger, eller å hindre svinn og hærverk. Det er ikke tillatt med kontinuerlig overvåking av noen ansatte på arbeidsplassen, og områder som toaletter, pauserom og garderober skal ikke overvåkes. Ansatte må informeres på forhånd i henhold til Arbeidsmiljøloven.

2: E-post:
Epost-direktivet fra 2009 gir i utgangspunktet ikke rett til innsyn i ansattes e-post. Men når det er nødvendig for å ivareta driften, eller det foreligger mistanke om lovbrudd, vil man kunne få innsyn. Prosedyrereglene for dette er svært klare. Ansattes postkontoer skal for øvrig alltid avsluttes den dagen vedkommende slutter i jobben og ikke overdras til andre ansatte.

3: Internett:
Arbeidsgiver har ikke rett til å loggføre ansattes surfing på nettet. Datatilsynet råder alle til å ha klare retningslinjer på dette området, med for eksempel totalforbud mot bruk av Facebook og andre konkrete nettsteder.

4: Sporingsteknologi (f.eks GPS)
Arbeidsgivers behov for kontroll må tydelig veie tyngre enn hensynet til personvern. Arbeidsgiver må informere ansatte om at det blir hentet inn opplysninger, om formålet og hvem som vil ha tilgang på opplysningene.

Med Faghjelp Personal fra Infotjenester har du alltid tilgang til oppdaterte forklaringer til arbeidsmiljøloven. Du kan også fritt kontakte våre juridiske rådgivere for å drøfte dine egne problemstillinger. Prøv gratis i 3 dager.