Nye regler for karantenetid
NYE REGLER: Infotjenesters arbeidsrettsrådgiver Camilla Schie-Veslum sier regjeringen nå vil nekte arbeidsgivere å avtale karantenetid med arbeidstakere uten å betale lønn i karantenetiden.

Nye regler for karantenetid

Regjeringen foreslår nytt regelverk for bruk av karantenetid. Det vil gjøre det vanskeligere å hindre nøkkelansatte i å ta jobb hos konkurrenten eller ta kontakt med kunder etter en oppsigelse.

     

tirsdag 7. april 2015 Knut Arild Vold

Regjeringen har foreslått nye regler i arbeidsmiljøloven, som begrenser bedrifters mulighet til å avtale karantenetid når viktige arbeidstakere sier opp jobben.

Må betale lønn

I dag er bruk av karantenetid regulert gjennom den nesten 100 år gamle avtaleloven. Etter dagens regelverk er det i utgangspunktet opp til arbeidsgiver og arbeidstaker å avtale konkurransebegrensninger, men en slik avtale vil være ugyldige hvis den i urimelig grad begrenser arbeidstakers mulighet til få seg jobb. Om den er urimelig må vurderes ut fra arbeidsgivers behov for beskyttelse og hvilke virkninger avtalen har for arbeidstaker.

Det er i dag ingen krav til at det betales ut lønn i karantenetiden og det er heller ingen regler om hvor lang karantenetid som kan avtales.

- I forslaget til nye konkurranseklausuler som regjeringen har oversendt Stortinget, er det lagt inn et krav om at det må betales lønn opp til 18 G (ca. 1 million) i karantenetiden. Det stilles også krav om at arbeidsgiver må ha et særlig behov for vern mot konkurranse for å gjøre en slik avtale med arbeidstaker, sier Infotjenesters arbeidsrettsjurist Camilla Schie-Veslum.

Maksimalt et år

Regjeringen ønsker også å begrense lengden på karantenetiden.

- I forslaget er det lagt opp til at man maksimalt kan avtale ett års karantenetid. Karantenetiden trer bare i kraft der arbeidstaker selv sier opp eller der arbeidsgiver sier opp arbeidstakeren begrunnet i arbeidstakers forhold. Der arbeidsgiver sier opp arbeidstaker på grunn av mangel på arbeid eller omorganisering kan altså ikke en avtalt karantenetid gjøres gjeldende, sier Schie-Veslum.

Det ligger også inne et punkt om at arbeidsgiver må redegjøre for hvorvidt konkurranseklausulen vil bli gjort gjeldende, for at den skal tre i kraft ved arbeidstakers oppsigelse. Denne redegjørelsen skal blant annet inneholde begrunnelsen for at klausulen aktiveres og i hvilken tidsperiode den vil gjelde.

Begrensninger på kontakt med kunder

Når det gjelder retten til å ta kontakt med kunder etter avslutning av et arbeidsforhold, såkalte kundeklausuler, så ønsker regjeringen også å begrense dette.

- Regjeringen vil la bedriftene avtale kundeklausuler med arbeidstakerne, men vil bare la dem begrense kontakten med kunder de selv har hatt ansvar for eller hatt kontakt med det siste året. Det presiseres og at der kunden selv tar kontakt med den nye arbeidsgiveren, så vil ikke begrensningene gjelde, sier Camilla Schie-Veslum.

Unntak for øverste leder

Både når det gjelder konkurranseklausulene og kundeklausulene, så er det lagt inn mulighet til å gjøre unntak for virksomhetens øverste leder.

- I proposisjonen skriver regjeringen at øverste leder vil ha så stor kunnskap om virksomheten og bedriftshemmeligheter at dette regelverket kan være for snevert for å beskytte virksomheten når øverste leder går av. Derfor åpnes det for at øverste leder kan inngå en skriftlig avtale med arbeidsgiver der vedkommende sier fra seg disse rettighetene mot etterlønn ved en eventuell fratreden, sier Schie-Veslum.

Regelendringen er foreslått samlet i et nytt kapittel 14 A i arbeidsmiljøloven. Det er ikke kjent når Stortinget skal behandle lovforslaget.

Last ned gratis e-bok:
Slik velger du riktig personalhåndbok

En personalhåndbok er en effektiv måte for arbeidsgiver å kommunisere med sine ansatte. Medarbeiderne får for eksempel enkel tilgang til å selv kunne finne ut av hva som forventes av dem på arbeidsplassen, hvilke goder som er tilgjengelige og hva de har krav på fra arbeidsgiver. 

Last ned gratis her.