Nå gjelder IA-avtalen alle virksomheter
NY IA-AVTALE: Fra 2019 er det ikke bare virksomheter som selv velger det som blir en del av IA-avtalen, sier Infotjenesters trygderettsekspert Atle Torp.

Nå gjelder IA-avtalen alle virksomheter

Fra 2019 blir alle virksomheter en del av IA-avtalen, og får dermed tilgang til virkemiddelpakken som tidligere var forbeholdt IA-virksomheter.

     

Tirsdag underskrev partene i arbeidslivet en ny avtale om inkluderende arbeidsliv; bedre kjent som IA-avtalen. Den nye avtalen skal gjelde for fire år, altså fra 2019 til 2022.

Infotjenesters jurist og trygderettsrådgiver Atle Torp sier den største endringen er at alle virksomheter nå blir en del av IA-samarbeidet.

- Med den nye avtalen er det slutt på at virksomhetene skriver en særskilt avtale med et arbeidslivssenter for å delta i samarbeidet. Det betyr så vidt vi kan forstå at enhver virksomhet fra 2019 kan henvende seg til et arbeidslivssenter og be om hjelp. Til nå har rundt 30 prosent av virksomhetene i privat sektor deltatt i IA-samarbeidet, og det betyr at mange flere nå vil få tilgang til den virkemiddelpakken som ligger i IA-avtalen, sier Torp.

To nye målsettinger

En annen endring i IA-avtalen er at selve målsetningene er skiftet ut.

- I den nye avtalen er det satt to hovedmål for IA-avtalen. Det første er å redusere sykefraværet med 10 prosent i løpet av den kommende 4-årsperioden. Det er et svært ambisiøst mål, med tanke på at sykefraværet har vært redusert med rundt 13 prosent på de 17 årene vi har hatt IA-avtale til nå. Det andre målet er at frafallet fra arbeidslivet skal reduseres. Det handler om å øke fokus på å få de langtidssykmeldte tilbake i jobb, sier Torp.

Dette innebærer at målene om å forlenge yrkesaktiviteten etter fylte 50 år og målet om å øke sysselsettingen av personer med nedsatt funksjonsevne fra den forrige IA-avtalen er tatt bort.

For å bedre nasjonal måloppnåelse skal innsatsen målrettes mot bransjer og sektorer som har potensial for redusert sykefravær. Det skal settes egne mål for prioriterte bransjer.

Frivillig med 8 egenmeldingsdager

At alle virksomheter nå er en del av IA-samarbeidet, innebærer at ordningen med 8 egenmeldingsdager ved sykefravær blir frivillig.

- Her sier man at ønsker at de som i dag har IA-avtale skal fortsette med den utvidede egenmeldingsretten de har, men at det blir opp til virksomhetene om de ønsker utvidet egenmeldingsrett eller ikke. Det betyr at alle som ikke har utvidet egenmeldingsrett i dag kan avtale en ordning tilsvarende det IA-bedriftene har hatt til nå. Dette kan man riktignok gjøre også etter dagens regelverk, men det vil jo nå i større grad oppfordres til det, sier Torp.

Videre sier partene at virksomhetene skal få en lovfestet plikt til å drøfte en utvidet egenmeldingsordning med tillitsvalgte.

Freder sykepengeordningen

Et punkt sære arbeidstakerorganisasjonene er opptatt av, er at sykepengeordningen gjennom denne avtalen er fredet ut avtaleperioden.

- Det som står i avtalen er at regjeringen ikke vil foreslå endringer i sykelønnsordningen i denne avtaleperioden, verken for arbeidsgivere eller arbeidstakere, med mindre partene blir enige om det. Det bety etter alt å dømme at sykepengeordningen blir stående som i dag minst ut 2022. Så har man lagt inn en setning som sier at dette ikke forhindrer at partene kan diskutere problemstillinger knyttet til sykelønn, noe som visstnok var et stort fremskritt, sier Torp.

Her er virkemidlene i den nye IA-avtalen:

  • Ny arbeidsmiljøsatsning
    • Det skal bevilges 70 millioner kroner i 2019, deretter 50 millioner kroner årlig til en ny arbeidsmiljøsatsning rettet mot begge hovedmålene i den nye IA-avtalen. Ordningen skal bidra til økt kunnskap, kompetanse og verktøy for virksomhetene, og det skal i løpet av 2019 blant annet opprettes en ny portal for å formidle kunnskap og kompetanse til bransjer/sektorer og virksomheter.
  • Opplæring i arbeidsmiljøarbeid
    • Arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene vil bidra til bedre og kunnskapsbasert opplæring i arbeidsmiljøarbeid.
  • En koordinert arbeidslivstjeneste
    • For å få bistand og støtte til arbeidet med IA-avtalens mål og innsatsområder på den enkelte arbeidsplass, kan virksomheter inngå samarbeid med NAV Arbeidslivssenter.
  • HelseIArbeid
    • Virkemiddelet HelseIArbeid består av en satsing på helsefremmende og forebyggende kunnskapsformidling på arbeidsplassen, med rask tilgang på individrettet tverrfaglig utredning og avklaring som skal fremme mestring og arbeidsdeltakelse.
  • Kompetansetiltak
    • Det skal igangsettes et forsøk med utvidet bruk av kompetansetiltak i regi av myndighetene. Målgruppen er langtidssykmeldte arbeidstakere som på grunn av sykdom eller skade ikke kan komme tilbake til sin tidligere arbeidsgiver og som har behov for kompetansetiltak for å kunne kvalifiseres til annet arbeid og stå i arbeid
  • Sykefraværsoppfølging
    • Som støtte til legers sykmeldingsarbeid skal det utarbeides en ny kursmodul om sykmeldingsarbeid i SKIL – Senter for kvalitet i legekontor. Partene og myndighetene vil ha oppmerksomhet rundt den lovfestede sykefraværsoppfølgingen og følge med på ny kunnskap og informasjon på området.
  • Bedre data og kunnskapsgrunnlag
    • Det kan videre være behov for å utvikle et bedre data- og statistikkgrunnlag på bransje- og yrkesnivå innenfor IA-avtalens fokusområder, herunder sykefravær og egenmeldingsbruk, frafall, arbeidsmiljø mv.
  • Bransjeprogrammer
    • Det etableres bransjeprogrammer i bransjer og sektorer hvor IA-partene er enige om å sette inn spisset og prioritert innsats for å støtte opp under målene for IA-avtalen.

SE OGSÅ: Her kan du se direktesendingen vi holdt like etter at avtalen om inkluderende arbeidsliv var offentliggjort. 

Visste du at Infotjenester har et eget oppslagsverk som gir deg svar på spørsmål du måtte ha om ansattes sykefravær, og at du kan kontakte våre rådgivere for å diskutere dine egne problemstillinger? Prøv Faghjelp gratis!