Lønn på røde dager?
RÅDGIVER: Camilla Schie-Veslum, som er en av Infotjenesters eksperter på arbeidsrett, svarer ofte på spørsmål om lønn og røde dager om våren.

Lønn på røde dager?

Våren er full av «røde dager». For noen påvirker disse høytidsdagene lønnsslippen.

     

onsdag 25. april 2018 Camilla Schie-Veslum

Når det er tale om eventuell lønn for bevegelige helgedager, tenker vi på “røde” dager som faller på dager som normalt ellers ville vært arbeidsdager. De blir gjerne kalt bevegelige helgedager. De dagene det her er tale om er 1. nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, 2. påskedag, 1. mai, Kr. himmelfartsdag, 17. mai, 2. pinsedag, 1. og 2. juledag.

Spørsmålene omkring betaling for bevegelige helgedager retter seg mot de som er timelønnet. De som er fast månedslønnet vil få sin lønn hver måned uavhengig av hvor mange fridager og arbeidsdager det er i den enkelte måned. De får med andre ord den samme summen penger hver måned, fordi de har gjennomsnittslønn.

Vi pleier å plassere de bevegelige helgedagene i to grupper, med 1. og 17. mai i den ene, og de øvrige dagene i den andre. Årsaken til denne delingen er at det er lovfestet rett til betaling for kun to dager, nemlig 1. og 17. mai. Eventuelt krav på betaling for de øvrige dagene må følge av avtale.

Betaling for 1. og 17. mai

Når det gjelder lønn for disse to dagene, finnes en egen lov om 1. og 17. mai som høgtidsdager 1947-04-26 nr. 1. Det er også gitt forskrift 1947-04-26 nr 1 om lønn 1. og 17. mai. Lovens § 3 sier noe om betalingen/lønnen på disse dager, både for de som er på arbeid og for de som ikke er på arbeid.

For de som ikke er på arbeid

For de som ikke er på arbeid 1. og 17. mai fordi bedriften holder stengt, skal arbeidsgiver betale full lønn for disse dager så lenge dagene ikke faller på søndager eller andre helgedager.

Forutsetninger er imidlertid at

  • arbeidstakeren har vært ansatt hos arbeidsgiver i sammenheng de siste 30 dager forut for nevnte høytidsdager eller
  • arbeidstaker er tilsatt før 1. eller 17. mai og arbeidet er av minst 30 dagers varighet.

En videre forutsetning for at arbeidsgiver skal betale lønn er at vedkommende arbeidstaker skulle vært på arbeid denne/disse dagen/dagene dersom det ikke hadde vært høytidsdag. For en person i full stilling er dette normalt ikke noe problem.

For de som er på arbeid

De arbeidstakere som skal være på arbeid 1. og/eller 17. mai, får selvfølgelig betaling for den tiden de er på arbeid. Lovens § 3 slår fast at en arbeidstaker som må arbeide disse dager, skal ha samme lønnstillegg som de etter avtale eller regulativ måtte ha krav på for søndager. Er lønnsspørsmålet ikke avgjort ved avtale eller regulativ, skal det betales et tillegg på minst 50% til vanlig lønn.

Betaling for de øvrige helgedagene

I tillegg til 1. og 17. mai finnes også en rekke lovbestemte helgedager (bevegelige helgedager). Disse er:

  • 1. nyttårsdag
  • Skjærtorsdag
  • Langfredag
  • 2. påskedag
  • Kristi himmelfartsdag
  • 2. pinsedag
  • 1. juledag
  • 2. juledag

Det er ingen lovbestemmelser som pålegger arbeidsgiver å betale lønn til timelønnede for de ovennevnte bevegelige helgedager når arbeidstaker har fri fordi bedriften holder stengt.

Rettigheter for betaling for disse dager vil eventuelt være nedfelt i tariffavtaler eller andre avtaler.

Her skal man være oppmerksom på at det kan bli en forskjell mellom timebetalte og de som har avtale om fast månedslønn. En arbeidstaker med fast månedslønn vil normalt ha avtale om en fast sum pr måned uavhengig av hvor mange arbeidsdager og fridager det er i den enkelte måned. Dette betyr at disse arbeidstakerne ikke får fradrag i lønnen i måneder hvor det er bevegelige helgedager. De vil med andre ord få betalt for bevegelige helgedager. Timebetalte derimot, får ofte betalt etter faktisk arbeidede timer, og vil kunne oppleve at arbeidsgiver gjør fradrag for helgedagene.

De såkalte bevegelige helligdagene/røde dagene i 2018 er:

– 1. nyttårsdag – 1. januar (mandag)
– Skjærtorsdag – 29. mars
– Langfredag – 30. mars
– 2. påskedag – 2. april
– 1. mai (tirsdag)
– Kristi himmelfartsdag – 10. mai
– 17. mai (torsdag)
– 2. pinsedag – 21. mai.
– 1. juledag- 25. desember (tirsdag)
– 2. juledag – 26. desember (onsdag)

På tide å digitalisere håndteringen av tid og bemanning?

Med tidsregistrering i Simployer får du automatisk beregnet timekonto, tillegg, overtid, fleksitid, akkord, med mer. Medarbeiderne har alltid oversikt og kan selv produsere timelisten kontinuerlig.