Lege: - Vi sykmelder personer som ikke er syke

- Jeg opplever at legene har et ansvar i sykmeldingsarbeidet som de så langt ikke har ivaretatt godt nok. Vi sykmelder i for stor grad pasienter som ikke har rett til det, skriver allmennlege Bjørn B. Hansen fra Lillehammer i Dagens Næringsliv 14. mars.
Og den konklusjonen støttes av mangeårig trygderettsrådgiver i Infotjenester, Berit Stokstad.

- Det er altfor enkelt å få sykmelding i Norge. Flere studier viser at så mye som 95 prosent av norske pasienter får sykmelding av legen når de ber om det. Legene må i mye større grad påvirkes til å utfordre dem som kommer med et ønske om sykmelding, sier Stokstad.

Tre vilkår som skal være oppfylt
Allmennlege Bjørn B. Hansen skriver i sitt leserinnlegg at følgende tre vilkår skal være innfridd og helst journalført for at en person skal kunne sykmeldes:
• Pasienten skal ha en sykdom – for eksempel en vond skulder.
• Det skal være en funksjonssvikt som følge av sykdommen – vond skulder gjør det vanskelig å bruke armen.
• Funksjonssvikten skal føre til at han/hun ikke kan gjøre jobben sin – pasienter er snekker og må bruke armen.

- Det er min påstand at det er relativt vanlig at disse tre vilkårene ikke er innfridd når leger sykmelder. Påstanden er begrunnet i mer enn 20 år som lege, hvorav de ti siste som allmennlege. I tillegg er jeg rådgivende overlege i Nav, skriver Hansen.

Han mener at gravide kvinner er et svært vanlig eksempel på at reglene om sykmelding brytes.

- Det er normalt å bli både sliten og få vondt i ryggen når man er gravid. Man er altså ikke syk og har derfor ikke rett til sykmelding. Tilsvarende gjelder ved forhold som arbeidskonflikter, når man har jobbet mye en periode og er sliten eller når man er pårørende til slektninger som er syke og trenger pleie, skriver allmennlegen.

I situasjonene han beskriver er det vanlig å bli både søvnløs, få bekymringstanker, bli sliten og kjenne at man må skjerpe seg for å stå i jobben.

- Man er likevel ikke syk og har derfor ikke rett til sykmelding, påpeker Hansen.

Hva skal arbeidsgivere gjøre?
Men hva skal så norske arbeidsgivere gjøre når man mistenker at en arbeidstaker har blitt sykmeldt uten å faktisk være syk?

- I praksis så er det leder som har det tidkrevende arbeidet det er å vurdere hvem som er berettiget til sykepenger. Leder må gjennom dialog vurdere om den sykmeldte er syk nok til ikke å være i arbeid og foreta tilrettelegging slik at de kan være i aktivitet sier trygderettsrådgiver Berit Stokstad i Infotjenester.
Gjennom bedriftens supporttjeneste mottar hun og hennes kolleger mange henvendelser fra arbeidsgivere med spørsmål om råd i saker hvor det er tvilsomt om den sykmeldte faktisk er arbeidsufør og berettighet til sykepenger.

Da gir Stokstad og hennes rådgiverkolleger følgende råd:

1) Snakk med den ansatte om at du er i tvil om det foreligger rett til sykepenger, hvorfor du betviler det og be om tilbakemelding. Dersom du fortsatt er i tvil, bør du holde tilbake sykepenger/lønn.

2) Send et brev til din ansatt hvor du viser til vilkårene i folketrygdloven § 8-4 første ledd og redegjør for hvorfor du mener han eller hun ikke har rett til sykepenger. Vis til folketrygdlovens § 8-22 hvor det står at NAV skal vurdere vedkommendes rettigheter og eventuelt forskuttere sykepenger til den ansatte dersom de mener at arbeidsgiver er pliktig til å betale sykepenger. Brevet sender du også i kopi til lokalt NAV-kontor der vedkommende bor og kopi til legen dersom vedkommende er sykmeldt.

Det som skjer da, er at NAV vil innhente informasjon fra arbeidstakeren og sykmeldende lege. All korrespondanse blir så fremlagt for NAVs rådgivende lege. Dersom NAV finner at sykepenger skulle vært betalt, skal de forskuttere og sende refusjonskrav til arbeidsgiver. Så må arbeidsgiver vurdere om de skal betale til NAV eller anke inn for Ankenemda for sykepenger i arbeidsgiverperioden.