Konstruktiv kommunikasjon på jobben

Konstruktiv kommunikasjon på jobben

Her er noen enkle regler for konstruktiv kommunikasjon, utarbeidet av psykolog Jan Atle Andersen.

     

onsdag 18. april 2012

I boken «Folkeskikk og uskikk på jobben» tar Jan Atle Andersen for seg kommunikasjon på arbeidsplassen. Her er en guide fra psykologen til hvordan du kan unngå konflikter gjennom god kommunikasjon og et fokus på å ta tak i seg selv først.

Si JEG når det er saklig grunn til det, og snakk for deg selv
Man, en, du, vi og det er ofte ord vi bruker i stedet for å si JEG. Dermed reduseres kvaliteten på kommunikasjonen. Det er forskjell på å si: «Det er klart at da blir man jo rimelig irritert» - og «Da irriterer jeg meg». Å si «jeg» innebærer å ta ansvar, og er et godt utgangspunkt for å få konflikten løst.

Se på den du snakker med
Reglenes regel: Å snakke med, ikke om - eller til. Ved konflikter snakker man notorisk om.
Baktalelser - «brønnpissing» - fører lite godt med seg, selv for den som sladrer. Brønnpissing er selve bærebjelken i konflikter. En konflikt kan trolig ikke vare lenge dersom denne reglenes regel respekteres.

Unngå bruk av diffuse ytre kilder
Bebreidelser med henvisning til diffuse ytre kilder er ytterst destruktivt og giftig. Det er bedre å si: «Ole, jeg opplever deg slik» enn: «Ole, jeg vet at mange opplever deg slik».

Si din mening uten å prøve å overbevise andre
Et argument som blir gjentatt 10 ganger, blir ikke 10 ganger så godt. Hvis noen angriper våre meninger, vil vi automatisk konsentrere oss om å forsvare dem. Hvis man lar motpartens oppfatninger i fred, så øker mulighetene for at han lytter til det som andre sier. Det er vanskelig nok å forandre på egne meninger. Det er prinsipielt umulig å forandre på andres.

Ta ansvar for deg selv og eget utbytte
Det er ikke mulig å lese andres tanker, og det er bare den som har skoen på, som vet hvor den trykker. Den tause risikerer å bli sittende med uforrettet sak. Han er først og fremst i konflikt med seg selv, og skal konfronteres med det.

Unngå spørsmål hvis du har en mening
Spørsmål skjuler ofte bebreidelser. «Hvorfor er du så mye i møter?» betyr nok: «Jeg synes du deltar for mye i møter.» Generelt: Ikke still spørsmål hvis du har en mening. Den annen part kan føle seg eksaminert, manipulert og stilt skolerett.

Fortell hva du trenger, i stedet for å bebreide andre
Spørsmål kan som nevnt tilsløre bebreidelser. Og bebreidelser tilslører udekkede behov. «Du gir aldri ros», betyr oftest: «Jeg trenger mer ros fra deg.»



Gratis e-bok: Slik velger du riktig personalhåndbok