Kartlegger ikke risikoen for vold og trusler om vold

Skolene er blant dem som ikke kartlegger risikoen for vold og trusler om vold godt nok, mener Arbeidstilsynet. Virksomhetene er for opphengt i fysiske risikofaktorer, mener Infotjenesters HMS-rådgiver.
onsdag 12. september 2018
Lesetid: 3 Minutter

9 av 10 skoler Arbeidstilsynet har besøkt kartlegger ikke risikoen for vold og trusler godt nok. Samtidig viser statistikken at skolene er på tredjeplass over dem som er mest utsatt for vold og trusler, skriver Dagsavisen.

Regiondirektør Hanne Luthen i Arbeidstilsynet Østfold og Akershus sier til avisen at statistikken over år tilsier at dette er en økende problemstilling, og at skolene gjenspeiler det som skjer i samfunnet for øvrig.

Gjelder flere bransjer

Også innen helse- og sosialsektoren er kartleggingen for dårlig, ifølge Arbeidstilsynet. En rapport viser at seks av ti virksomheter i denne bransjen jobber for dårlig med å beskytte arbeidstakerne mot vold- og trusler, skriver Arbeidstilsynet.

– Det er ikke alltid mulig å fjerne risikoen helt i denne sektoren, men mange vold- og trusselsituasjoner kan forebygges. For å klare det, er det nødvendig å kartlegge hvilke farlige situasjoner som kan oppstå, vurdere risikoen og sette i gang tiltak for å beskytte arbeidstakerne. Dette er arbeidsgivers ansvar, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.

200.000 utsettes for vold eller trusler

I januar 2017 ble det innført nye forskriftsbestemmelser for å skjerpe arbeidsgivers plikt til å kartlegge risiko. Bakgrunnen for de nye bestemmelsene var at forskning viser at stadig flere arbeidstakere i Norge utsettes for vold og trusler i forbindelse med arbeidet.

Forekomsten av vold og trusler i det norske arbeidslivet har ifølge levekårsundersøkelser variert mellom fire og seks prosent i perioden fra 1989 til 2006, men har økt til 7,5 prosent i 2013. Det vil si at rundt 200.000 arbeidstakere hvert år utsettes for vold eller trusler i forbindelse med arbeidet.

Mer opptatt av fysiske risikofaktorer

Infotjenesters HMS-rådgiver Anne Sandtorp mener mange virksomheter er litt låst fast eller forutinntatt når de gjennomfører kartlegging og risikovurdering.

- Mange virksomheter konsentrerer seg ofte om fysiske risikofaktorer som brannfare, ergonomi og inneklima. Dette er for så vidt viktige faktorer for de fleste virksomheter, men det er ikke tvil om at psykososiale og organisatoriske forhold er vesentlig mer utslagsgivende for arbeidsmiljøet og «arbeidshelsen» hos mange. Faktorer som trusler, vanskelige kunde/klient/bruker-episoder, uklare mandat-/ansvarsavklaringer, manglende samhandling, motstridende krav, mangelfull kompetanse, tidspress, diskriminering, trakassering mm er ofte utelatt i kartlegging, risikovurdering og oppfølging, til tross for at disse er vesentlige risikofaktorer både hver for seg, og ikke minst samlet, sier Sandtorp.

Aksepterer mer risiko

Sandtorp sier hun har inntrykk av en risikoaksept i enkelte bransjer som jobber tett og mye med mennesker, som langt overgår andre bransjer.

- Man kan ikke komme helt utenom vold og trusler verken i helse- eller skolesektoren, men det betyr ikke at man ikke skal fortsette arbeidet for å kartlegge og redusere risikoforholdene, sier Sandtorp.

Hun mener resultatet av at man ikke har tilstrekkelig systematisk arbeid rundt disse temaene er at arbeidstakerne ikke føler seg sett, ivaretatt og verdsatt. I tillegg peker hun på to negative utslag dette kan gi:

  1. Arbeidstakerne utvikler en stor aksept for risiko, og går for ofte på akkord med egen helse og velferd for å gjøre en god jobb for brukere/klienter. Disse arbeidstakerne slites også ofte mellom de etiske, menneskelige og faglige kravene de setter til seg selv vs. arbeidsgivers krav til effektivitet og ivaretakelse av sikkerhet. Dette går rett og slett på integriteten løs, og kan over tid føre til at man mister motivasjon og mestringsfølelse, blir utbrent og/eller slutter i yrket.
  2. Arbeidstakerne får en veldig lav risikoaksept og toleranse, og opplever seg hele tiden støtt, krenket, dårlig behandlet og trakassert. Dette kan både få negativ helsepåvirkning for den enkelte ansatte, og det medfører en belastning på arbeidsmiljøet. Sistnevnte påvirker kollegaer, brukere/klienter/elever osv negativt, og fører til en ond sirkel som forsterker de opprinnelige problemene.

Hold deg oppdatert med gratis nyhetsbrev

Vi sender ut gratis nyhetsbrev hver uke, med relevante nyheter for deg som er leder eller jobber med HR, personal, lønn, økonomi eller HMS.

Meld deg på ved å fylle ut skjemaet nedenfor - du kan når som helst melde deg av.

Ved å sende inn skjemaet godtar du våre vilkår


Del siden: