Kan inndra egenmeldingsretten etter koronafravær

Som Simployer tidligere har omtalt, er vi fra 1. juni tilbake til vanlige regler for bruk av egenmelding.

Gjennom koronaperioden hadde ansatte mulighet til å bruke egenmelding fritt i arbeidsgiverperioden, altså alle de 16 dagene arbeidsgiver betaler for sykefraværet.

Nå kan imidlertid arbeidsgiver igjen begrense egenmeldingsbruken til for eksempel 24 dager i løpet av 12 måneder, som er vanlig i bedrifter som følger IA-regelverket, eller 4 perioder av 3 dager i løpet av 12 måneder, som er minimumskravet i loven.

– Arbeidsgiver har som alltid mulighet til å gi ansatte rett til å bruke egenmelding mer enn minimumskravet i loven innenfor arbeidsgiverperioden, dersom de ønsker det. Når NAV betaler etter utløpet av arbeidsgiverperioden er det imidlertid alltid krav om sykmelding, sier Simployers juridiske HR- og ledelsesrådgiver Jørgen Brostrøm.

Bruk gjennom koronaperioden

Spørsmålet mange arbeidsgivere har stilt seg, er om dagene med egenmelding som er brukt gjennom koronaperioden kan telles inn årsregnskapet til den enkelte ansatte. Det har direktoratet nå svart Simployer på.

– Direktoratet opplyser til oss at dagene som er brukt gjennom koronaperioden kan regnes inn i årsregnskapet på vanlige måte. Det betyr at ansatte som har brukt mange egenmeldingsdager i koronaperioden i noen tilfeller kan fratas retten til å bruke egenmelding de kommende 12 månedene. Spørsmålet er om det er fornuftig, sier Brostrøm.

Unødvendig ressursbruk

Simployers rådgivere har til nå rådet virksomheter til å se bort fra egenmeldinger brukt i koronaperioden når de vurderer å inndra egenmeldingsretten på bakgrunn av bruk. Det rådet står de fast ved.

– Selv om direktoratet nå åpner for at virksomheter kan inndra egenmeldingsretten med bakgrunn i bruk av egenmelding i koronaperioden, tror vi det kan være fornuftig å holde disse dagene utenfor årsregnskapet. Ikke minst fordi helsemyndighetene i denne perioden har bedt arbeidstakere holde seg hjemme fra jobb også med lette symptomer på sykdom, for å hindre smittespredning. Det er ikke sikkert det er fornuftig ressursbruk å sende arbeidstakere til legen for de korte sykefraværene i et helt år, med bakgrunn i det vi nå har vært gjennom, sier Brostrøm.

Ikke avklart tellingen

Dersom arbeidsgiver likevel ønsker å inndra egenmeldingsretten etter bruk av egenmelding i koronaperioden, vil tellingen bli noe annerledes enn under normale omstendigheter. Dette skyldes at periodene kan ha vart lenger enn de normalt vil gjøre.  

Simployers rådgivere ser for seg at dette prinsippet må gjelde både de bedriftene som følger loven og de bedriftene som følger IA avtalen.

– Hensikten har vært at arbeidsgiver først kan frata retten etter at man har brukt egenmelding ved fire anledninger. I den situasjonen vi nå har vært oppe i, har myndighetene anbefalt og senere pålagt arbeidsgiverne å godta egenmelding, slik at et tilfelle kan bli inntil 16 dager. Bruker man nå egenmelding i 16 dager sammenhengende må dette sees på som ett tilfelle og man kan i ytterste konsekvens derfor ha 4 slike før man taper retten.

Kan fratas retten etter 4 tilfeller

– Hadde man for eksempel der man følger loven brukt et tilfelle på tre dager i oktober, ett tilfelle på tre dager i januar, ett tilfelle på 14 dager i karantene i mars og enda ett på grunn av sykdom på 16 dager i mai, kan man nå frata retten fordi man har brukt 4 tilfeller. Det blir 3 + 3 + 14 + 16 = 36 dager, men er 4 enkeltstående tilfeller.

Hadde man droppet tilfellet i oktober, hadde man hatt 3 + 14 + 16 = 33 dager, men bare tre tilfeller. Her kan man da ikke fratas retten.

– Det betyr at selv om man overstiger grensene for IA på 24 tilfeller i løpet av en 12 måneders periode legger vi til grunn at man ikke kan frata retten dersom dette som i eksempelet over bare er 3 tilfeller, sier Brostrøm.