Kan ikke avtale bort overtidsbetaling

For å unngå å betale for overtid skriver mange arbeidsgivere i arbeidsavtalen at en stilling er «særlig uavhengig». Dette er imidlertid ikke et avtalespørsmål, sier Infotjenesters jurist.
onsdag 24. april 2019
Lesetid: 2 Minutter

Rundt hver tredje unge arbeidstaker mottar ikke overtidsbetaling, viser undersøkelser fra Juristforbundet, Econa, Nito og Tekna.

I undersøkelsene NRK har oppsummert kommer det frem at svært mange unge ansatte har det som i arbeidsmiljøloven kalles «særlig uavhengig stilling». Slike ansatte er unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven, og har heller ikke har krav på overtidsbetaling.

- Bestemmelsen  tar sikte på arbeidstakere som har stor grad av fleksibilitet i arbeidsforholdet, ved at selv vurderer og planlegger når og hvordan arbeidsoppgavene skal gjennomføres. Ansatte med slike stillinger avgjør  også i stor grad selv når deres tilstedeværelse på arbeidsplassen er nødvendig, sier Infotjenesters juridiske HR- og ledelsesrådgiver Hans Gjermund Gauslaa.

Må prioritere egne oppgaver

I forarbeidene til arbeidsmiljøloven er det presisert nærmere hva som  skal til for at en stilling skal være særlig uavhengig:

«Departementet vil peke på at det for å falle inn under begrepet særlig uavhengig stilling ikke er tilstrekkelig å kunne kontrollere egen arbeidstid og/eller ha fleksibel arbeidstid. En særlig uavhengig stilling må innebære en tydelig og åpenbar «selvstendighet» eller «uavhengighet» i hvordan og til hvilken tid arbeidsoppgaver organiseres og gjennomføres.

Som NHO skriver i sin høringsuttalelse: «dette dreier seg om arbeidstakere som selv prioriterer sine oppgaver. De bestemmer selv hva de skal gjøre, hva som skal delegeres til andre, når arbeidet skal gjøres og hvordan arbeidet skal utføres.» Dette er synspunkter departementet deler når det gjelder forståelsen av bestemmelsen.»

Kan ikke avtale uavhengighet

Gauslaa presiserer at det ikke er avgjørende hva som står i arbeidsavtalen når det skal avgjøres om en stilling er særlig uavhengig eller ikke. Da må det gjøres en konkret vurdering av det faktiske innholdet i stillingen.

- Skal man vurdere om en stilling er særlig uavhengig, må man se på det underliggende reelle forholdet; altså hvordan stillingen faktisk fungerer. Det viktigste er å vurdere hvorvidt arbeidstaker selv har frihet til å avgjøre når en skal gjennomføre de ulike oppgavene sine. Hvis omgivelsene eller en annen i virksomheten i stor grad styrer når arbeidsoppgavene skal utføres,  tyder det på at stillingen ikke er særlig uavhengig, slik loven krever, sier Gauslaa.

Dette betyr blant annet at ansatte som  har oppmøteplikt i henhold til vaktlister som er fastsatt av andre, ikke vil kunne sies å ha en særlig uavhengig stilling.

Gauslaa presiserer at dersom stillingen reelt sett er særlig uavhengig, så bør dette tas inn i arbeidsavtalen. 

Kan kreve overtid tre år i etterkant

Infotjenesters arbeidsrettsjurist sier det er knyttet  økonomisk risiko til å skrive at en stilling er særlig uavhengig i arbeidsavtalen, dersom stillingen reelt sett ikke er det.

- Foreldelsesfristen for lønnskrav er som hovedregel tre år. Dersom arbeidstaker ikke har fått overtidsbetalt, og det senere viser seg at stillingen ikke har vært særlig uavhengig, vil  arbeidstaker  derfor kunne kreve overtidstillegget utbetalt lang tid i etterkant –. I en dom fra Drammen tingrett i 2016 ble en salgssjef tilkjent mer enn 800.000 kroner i erstatning for manglende overtidsbetaling, fordi retten kom frem til at han ikke var unntatt fra reglene om arbeidstid, sier Gauslaa.


Hold deg oppdatert med gratis nyhetsbrev

Vi sender ut gratis nyhetsbrev hver uke, med relevante nyheter for deg som er leder eller jobber med HR, personal, lønn, økonomi eller HMS.

Meld deg på ved å fylle ut skjemaet nedenfor - du kan når som helst melde deg av.

Ved å sende inn skjemaet godtar du våre vilkår


Del siden: