Jobber overtid uten betaling

I undersøkelsen Arbeidslivsbarometeret forteller norske arbeidstakere at de ofte jobber overtid uten å få betaling for det. Nesten en tredjedel av de spurte svarer at de sjelden eller aldri får betalt for pålagt overtid, og bare 46 prosent svarer at de alltid får overtidsbetalt.

- Det er overraskende og nedslående at det fortsatt er så mange som ikke får den betalingen de har rett til, sier YS-leder Tor Eugen Kvalheim.
Misforstår overtidsreglene
Men når har egentlig norske arbeidstakere rett til overtidsbetaling? Mange arbeidstakere og arbeidsgivere tror overtid utløses i det øyeblikket de jobber mer enn det arbeidsavtalen deres sier. Slik er det nødvendigvis ikke.

Ifølge arbeidsmiljøloven har norske arbeidstakere rett på overtidsbetaling når de jobber mer enn 9 timer i løpet av 24 timer eller mer enn 40 timer i løpet av syv dager.

Det betyr at en ansatt som egentlig skulle jobbe fra 0800 til 1530, men blir bedt om å jobbe helt til klokken 1700 av sjefen, ikke har rett på overtidsbetalt ifølge arbeidsmiljøloven for denne ekstratiden, med mindre han jobber mer enn 40 timer til sammen i løpet av arbeidsuken.

Tallene i undersøkelsen til YS forutsetter at alle arbeidstakere som har svart vet når de har rett på overtidsbetaling eller ikke. Vår erfaring er at denne kunnskapen ofte er sviktende.
Undersøkelsen viser derimot at det er de med høy utdanning som svarer at de oftest jobber mest ubetalt arbeidstid. Der svarer 33 prosent at de aldri får betalt for overtid, mens det tilsvarende tallet for arbeidstakere med lav utdanning er 14 prosent.

- Arbeidsgivere fusker med definisjoner
YS mistenker at dette skyldes at norske arbeidsgivere fusker med definisjonen av ledende og særlig uavhengige stillinger, som ikke gir rett til overtidsbetaling.

- En god del stillinger karakteriseres som ledende uten å være det. Dette har både vi og Akademikerne påpekt i flere år. Det er skuffende at den rødgrønne regjeringen ikke har gjort noe med det, sier Kvalheim.

Unntaket for ledere gjelder ikke alle ledere i en virksomhet, men tar sikte på arbeidstakere som innehar klare lederfunksjoner, som eksempel daglig ledere, disponenter, avdelingssjefer, kontorsjefer og andre som i hovedsak har klare lederoppgaver. Hvilken tittel den ansatte har, betyr lite for vurderingen om vedkommende har en ledende stilling. Her må man se på de faktiske stilling og funksjon.

En arbeidsleder og andre liknende stillinger som i arbeidstiden følger dem de er satt til å lede, må man regne med at er omfattet av arbeidstidsreglene og har rett på løpende overtidsbetaling.

Men hvem innehar en særlig uavhengig stilling?
Denne bestemmelsen er ment å omfatte ansatte som ikke har en ledende stilling, men som likevel har overordnede og ansvarsfulle stillinger.

Det at man kan kontrollere sin egen arbeidstid ved for eksempel å ha fleksibel arbeidstid, er ikke tilstrekkelig. En særlig uavhengig stilling må også innebære en tydelig og åpenbar selvstendighet eller uavhengighet i hvordan og til hvilken tid arbeidsoppgaver organiseres og gjennomføres.

Ifølge lovens forarbeider har for eksempel en prosjektmedarbeider i utgangspunktet ikke en særlig uavhengig stilling. Dette fordi denne gruppen arbeidstakere som i utgangspunktet har stor frihet, i praksis blir styrt av omgivelsene sine.

Hva som anses som en særlig uavhengig stilling må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle, men det skal mye til for at en arbeidstaker er unntatt arbeidstidskapitlet, og på dette området blir det trolig begått mange brudd på arbeidsmiljøloven rundt omkring i landet.

Det årlige Arbeidslivsbarometeret er laget av Arbeidsforskningsinstituttet i samarbeid med Gallup. I 2012-barometeret er et representativt utvalg på 3.169 norske arbeidstakere spurt.