Hjemmekontor kan bli dyrt for arbeidsgiver

Hjemmekontor kan bli dyrt for arbeidsgiver

Arbeidsgivere som tillater svenske ansatte å benytte hjemmekontor i for stor grad, kan måtte betale dyrt i ekstra arbeidsgiveravgift.

     

tirsdag 23. april 2013

Den svenske arbeidsgiveravgiften er langt høyere enn den norske, og det er lite som skal til før norske arbeidsgivere må betale en høyere avgift til nabolandet i stedet for vanlig norsk arbeidsgiveravgift på 14,1 prosent.

Bør sjekke nøye
- En svenske som er bosatt i Sverige og arbeider i Norge, vil i de fleste tilfeller være omfattet av folketrygden som følge av at han arbeider i Norge. Så lenge han kun arbeider i Norge opprettholder han sitt medlemskap her. Men dersom han utfører en del av arbeidet i Sverige, kan medlemskapsbestemmelsene i EØS-avtalen medføre at han blir omfattet av svensk trygdelovgivning, Försäkringskassan. Dersom han utfører minst 25 prosent av arbeidet i hjemlandet, blir han medlem i bostedslandet som i dette tilfellet er Sverige. I praksis betyr det at dersom han arbeider hjemmefra to dager i uken, opphører medlemskapet i folketrygden og han skal være medlem i Sverige, sier rådgiver Berit Stokstad hos Infotjenester. Hun oppfordrer arbeidsgiverne til å sjekke dette nøye, slik at det ikke betales arbeidsgiveravgift til feil land.

- I vårt eksempel vil arbeidstakeren nå få lønn og feriepenger fra sin norske arbeidsgiver for arbeidet han utfører både i Sverige og Norge. Blir han syk, skal han ha sykepenger etter svenske regler. Det samme gjelder hvis han får syke barn eller blir pappa. Opptjening av pensjon vil også skje etter svenske regler, fortsetter hun.

Nordmenn bosatt i Sverige
Det er samme regler som regulerer svensker som jobber i Norge, og nordmenn som har bosatt seg over grensen, men fortsatt jobber her til lands. Så lenge vedkommende bare har én jobb som utføres i samme land til enhver tid, er saken problemfri. I de tilfellene tilhører man trygdesystemet i det landet man arbeider.

Men i det øyeblikk man jobber hjemmefra, eller tar en ekstrajobb på kveldstid i bostedslandet, er ikke saken like enkel. Da er det arbeidstiden som avgjør hvilket lands system man skal tilhøre. Samme regler gjelder for øvrig ikke bare Sverige, men hele EØS-området.

Sykepenger og pensjon
- Det er viktig for arbeidsgiver å innhente dokumentasjon rundt dette, og i tvilstilfeller bør man be den ansatte om å ta kontakt med for eksempel Försäkringskassan i Sverige for å få en avgjørelse om tilhørighet. I dette tilfellet er det skjemaet A1 som skal benyttes. Den ansatte trenger selv en oversikt over hvilket system man skal tilhøre når det gjelder sykepenger eller pensjonssystemer, sier Stokstad.

Jobber du med lønn? I Faghjelp Lønn finner du grundige svar på spørsmål rundt trekk- og skatteplikt, arbeidsgiveravgift og innrapportering av ytelser fra arbeidsgiver til arbeidstaker. Prøv gratis i 3 dager.