Her går sykefraværet mest ned

Her går sykefraværet mest ned

Sykefraværet er på vei ned over hele landet, men fem fylker skiller seg spesielt ut.

     

mandag 26. mars 2012

Forrige uke offentliggjorde SSB statistikk som viste at sykefraværet er på vei nedover og faktisk er på det laveste nivået på syv år.

Da regjeringen og partene i arbeidslivet innførte den første IA-avtalen i 2001, var målsettingen at sykefraværet skulle ned med 20 prosent. SSBs statistikk viser at nedgangen siden innføringen av IA nå er på 13,6 prosent. Men i fem av landets fylker er man allerede i mål.

Oslo, Finnmark, Vest-Agder, Telemark og Sør-Trøndelag
En grafikk Arbeids- og velferdsdirektoratet har laget, viser at både Oslo, Finnmark, Vest-Agder, Telemark og Sør-Trøndelag alle har klart å redusere det legemeldte sykefraværet med over 20 prosent siden 2001. Se grafikk over alle landets fylker nederst i saken.

- Dette viser at IA-målet på 20 prosent redusert sykefravær er fullt oppnåelig, sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm.

Hun gir naturlig nok tiltakene regjeringen innførte 1. juli i fjor æren for at utviklingen i sykefraværet var positiv både i tredje og fjerde kvartal i 2011.

- Vi ser at når tiltakene og det gode sykefraværsarbeidet går hånd i hånd, går sykefraværet ned, sier Bjurstrøm.

Rådgiver Berit Stokstad i Infotjenester tror de skjerpede kravene til oppfølging av sykmeldte kan ha noe av æren for at fraværet går ned, men mener fokus hos den enkelte arbeidsgiver er det aller viktigste suksesskriteriet for å få syke arbeidstakere raskt og vellykket tilbake i jobb.

- Det dreier seg om fokus på å finne løsninger som gjør det mulig å være i arbeid helt eller delvis, muligheter for å benytte reisetilskudd, for eksempel taxi, til og fra jobb der hvor årsaken til fraværet er begrenset mulighet for å komme til og fra jobb og fokus på å hindre fravær som ikke er relatert til sykdom eller skade, sier Stokstad.

I fjor ble muligheten til aktiv sykmelding fjernet, samtidig som regjeringen ga klar beskjed om at de ønsket at flere graderte sykmeldinger. Det har ført til en økning i bruken av graderte sykmeldinger. At flere blir delvis sykmeldt, heller enn fullt sykmeldt, gir per definisjon lavere sykefraværsprosent.

Skeptiske til gradert sykmelding
I en kronikk i Dagens Næringsliv mandag denne uken reiser Sintef-forskerne Solveig Osborg Ose, Silje L. Kaspersen og Jan W. Lippestad et spørsmål ved denne ordningen.

- Gradert sykmelding er innført som et hovedtiltak uten særlig kunnskap om effekter og konsekvenser for arbeidsplassene, skriver de tre i sin kronikk.

Sintet har i et omfattende prosjekt studert muligheter og barrierer for å få til graderte sykmeldinger med utgangspunkt i arbeidsplassen.

- Vi fant at hallelujastemningen for gradering som tiltak gradvis avtok når flere og flere oppdaget at aktiv sykmelding ikke lenger er et alternativ, og at det ikke er automatikk i å få tilretteleggingstilskudd fra NAV for enkeltpersoner som er sykmeldt og trenger tilrettelegging.

Forskerne har spurt ledere i over to tusen virksomheter om graderte sykmeldinger fører til økte kostnader for bedriften eller at øvrige ansatte får økt belastning.

Nærmere åtti prosent av lederne svarte ja.

- Vi blir litt betenkt når myndighetene strammer grepet med kontroller og sanksjoner for å få arbeidsgiverne til å tilrettelegge ytterligere, samt tilhørende intensjoner om sterk økning i graderingsandelen. Er potensialet til stede i det norske arbeidslivet, der to av tre arbeidstakere er ansatt i privat sektor og kommunale ledere melder om så stramme budsjett at de ikke får prioritert tilrettelegging? spør forskerne.

På tide å digitalisere oppfølging av sykmeldte?

Har lederne i din virksomhet de verktøyene de trenger for å følge opp syke medarbeidere på en god måte, for å sikre et lavest mulig sykefravær? Simployer gir ledere systemstøtte med oversikt over kommende frister og oppgaver knyttet til et sykefravær.