Forsvinner regnskapsføreren og lønnsmedarbeideren?

Forsvinner regnskapsføreren og lønnsmedarbeideren?

Regnskapsføreren og lønnsmedarbeideren står helt på toppen av en liste over yrkesgrupper som risikerer å bli automatisert bort. Men forskeren ville ikke begynt å rydde pulten enda.

     

tirsdag 1. desember 2015 Knut Arild Vold

Mange yrkesgrupper forsvinner, fordi arbeidet de gjør kan utføres av maskiner. For eksempel er det ikke lenge siden det satt mennesker i bomstasjoner over hele landet. Disse jobbene har maskinene nå fullstendig tatt over.

Robotene kommer

Astrofysiker og forfatter Eirik Newth jobber mye med fremtidssenarioer. Under Infotjenesters store lederdag sa Newth at den neste store bølgen av automatisering vil ramme yrker vi bare for få år siden ikke trodde kunne automatiseres.

- Den teknologiske revolusjonen vi har sett de siste årene er ikke på noen måter over. Vi er vant til å tenke at automatisering handler om industri og industriroboter. De store IT-selskapene ser nå også etter muligheter for å automatisere kompetanse og ikke bare muskelkraft. Vi ser det allerede innen helse, konsulenttjenester og ikke minst i transportbransjen, med utviklingen av selvkjørende biler, sier Newth.

Regnskapsførerne utsatt

I rapporten Computerization and the Future of Jobs in Norway kommer det frem at rundt en tredjedel av norske arbeidsplasser vil forsvinne i løpet av de neste 20 årene. Blant 350 yrker, listes regnskapsføreren og lønnsmedarbeideren opp blant de aller mest risikoutsatte.

SSB-forsker Anders Ekeland, som har bidratt til studien, ville imidlertid ikke ryddet kontorpulten helt enda.

- Dette er en studie vi har gjort for utenlandske forskere basert på norske tall. Jeg er ganske skeptisk til metoden som er brukt, og vi i SSB ville ikke brukt denne metoden selv, sier Ekeland.

Myndighetene hindrer utviklingen

Ekeland sier myndighetene på mange måter står i veien for å utvikle digitale løsninger som kan erstatte regnskapsførere og lønnsmedarbeidere.

- For at noe skal bli automatisert, må oppgaven være "dum" nok til at en datamaskin kan gjøre den. En datamaskin forstår ikke nyanser, den må ha et strengt definert regelverk. Regelverket må derfor lages i et kodespråk som datamaskinene forstår. Dette er vi langt unna, blant annet fordi datakunnskapen i offentlig sektor, forståelsen for databaser, semantisk web ennå ikke er allment utbredt, spesielt ikke på de høyere ledelsesnivåene, sier Ekeland.

Han mener det første som må til er at myndighetene forstår at det er deres jobb. De private aktørene kan ikke lage en felles standard, og har heller ikke ressurser til å løse dette.

Bevisst vagt regelverk

I tillegg peker Ekeland på at regelverket gjerne utformes vagt helt bevisst, for å løse konflikter.

- Formuleringene lages gjerne uklare fordi de er et resultat av kompromisser. Dermed utsettes kampen om tolkningen til konflikter i fremtiden. Vi ser det særlig i avtaler mellom arbeidsgivere og fagforeninger, hvor protokoller på noen punkter er vage fordi det løser uenigheten der og da. Det har en datamaskin veldig vondt for å forholde seg til, sier Ekeland.

Automatisk regnskap kommer

Redaktør i fagbladet Arbeidsgiver, Magnus Schaft, er enig i at myndighetene har en nøkkelrolle. Han tror imidlertid at automatisert regnskap kommer, og mener Skatteetaten og finansmyndighetene må presse gjennom nødvendige grep for å bekjempe skjemavelde og svindel.

- For det første må det på plass avtaler med kortutstedere og banker. På e-fakturaer og korttransaksjoner må alle varelinjer ha momskoder og leveringssted. Så må integrasjonen med regnskapssystemene på plass, slik at de fortløpende snakker med både banker og Altinn, sier Schaft.

Schaft viser i sin lederartikkel til at Skatteetaten allerede har klart å revolusjonere selvangivelsen ved å samarbeide med bankene, og dermed gå rett til kilden til opplysningene.

Vil uansett ta tid

SSB-forsker Ekeland sier det uansett vil ta tid før jobbene forsvinner. Han mener de som jobber i utsatte yrker vil få rikelig med tid til å omstille seg.

- Når en sånn prosess begynner å utvikle seg, merker bransjen det fort. Da slutter folk å ta den bestemte utdannelsen, utdanningssektoren slutter å tilby utdannelsen. Dermed går det vanligvis ganske organisk for seg uten noen store kriser, sier Ekeland.

Jobber du med lønn? I Faghjelp Lønn finner du grundige svar på spørsmål rundt trekk- og skatteplikt, arbeidsgiveravgift og innrapportering av ytelser fra arbeidsgiver til arbeidstaker. Prøv gratis i 3 dager.