Forslag til ny uførepensjon kommer i mai

Samtidig publiseres i disse dager artikler om at færre enn fire av ti har oversikt om hvordan uføretrygd vil påvirke lommeboka. Undersøkelser viser at rundt 600 000 arbeidstakere ikke har uførepensjon gjennom arbeidsgiver. I motsetning til tjenestepensjon, er det ikke obligatorisk for arbeidsgiver å ha uførepensjonsordning for sine ansatte.

Det har vært mye støy fordi NOU 2007:4 la opp til at uførepensjon skulle skattlegges som lønn i stedet for pensjon som i dag.

I følge Aftenposten er det uenighet i regjeringen om hva uføre kan tjene uten å få støtten kuttet som er årsaken til at lovforslaget drøyer.

- I dag kan uføre tjene vel 1G, altså 75 000 kroner, uten at støtten fra NAV blir kuttet, sier rådgiver Kamilla Lunde Sørli hos Infotjenester AS.

Et annet punkt som har skapt usikkerhet er hvordan den nye levealdersjusterte pensjonen etter den nye pensjonsreformen påvirker den fremtidige pensjonen for de som mottar uføretrygd.
- Å skjerme uføre helt for effekten av levealdersjusteringer er ikke aktuelt, selv om SV og LO har gått inn for dette. Forhandlingene går dermed først og fremst ut på å finne fram til regler som innebærer delvis skjerming av uføre alderspensjonister, skriver NTB. I pressen er det lansert ulike teorier om hva som blir utfallet av diskusjonene. Ifølge Aftenposten vil uføre over 67 år få et årlig kontantbeløp på toppen av alderspensjonen. Inntektsgrensen heves før stønaden avkortes.

Nedenfor ser du hvilke hovedelementer NOU 2007:4 la opp til:

- Uføreytelsen beregnes som 66 prosent av tidligere inntekt og skattlegges som lønn. Beregninger viser at dette kan gi noe høyere ytelser etter skatt enn dagens ordning, og et mindretall anbefaler derfor en noe lavere utmålingsprosent (64).
- Det settes et tak på inntektsgrunnlaget for beregning av uføreytelsen på 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (G).
- Brutto minsteytelse økes i forhold til dagens uførepensjon, for å kompensere for økt skatt.
- Den garanterte minsteytelsen til unge uføre økes også for å kompensere for økt skatt.
- Tidligere inntekt, grunnlaget for beregningen av uførestønaden, fastsettes som gjennomsnittet av inntekten i de tre beste av de fem siste årene før uføretidspunktet.
- Uføreytelsen graderes ikke etter sivilstand.
- Det skal gis tillegg til uføreytelsen til personer med forsørgingsansvar for barn under 18 år. Utvalget er delt i synet på hvordan barnetillegget bør utformes. Flertallet går inn for at det gis et barnetillegg som ikke er behovsprøvd og som er på samme nivå som barnetillegget i den nye tidsbegrensede inntektssikringen. Mindretallet mener det bør gis et høyere, behovsprøvdbarnetillegg på samme nivå som barnetillegget i dagens uførepensjon. Et samlet utvalg mener at det bør vurderes å innføre en øvre grense for hvor stor samlet ytelse kan være, i forhold til mulig arbeidsinntekt.
- Utvalget er også delt i synet på hvordan reglene for avkorting av uførestønaden mot arbeidsinntekt bør være. Flertallet mener det bør innføres en gradvis avkorting av uførestønaden over et lite toleransebeløp. Ett mindretall går inn for et høyere toleranse-/fribeløp. Et annet mindretall mener dagens avkortingsregler og friinntekt på 1 G bør videreføres.


Hva som blir det endelige forslaget blir altså klart i løpet av mai.