En varsler i virksomheten

Hva gjør du som arbeidsgiver dersom du har en ansatt som varsler myndighetene om kritikkverdige forhold?

     

tirsdag 7. juni 2011

I lys av de mange avsløringene om ulovlig bruk av overtid i både private og offentlige virksomheter, kan det tenkes at noen av disse sakene har blitt offentlig kjent fordi en ansatt har varslet om kritikkverdige forhold.
En ansatt som varsler om kritikkverdige forhold i virksomheten, er i sin fulle rett til å gjøre det. Det er fastslått i arbeidsmiljøloven § 2-4. Dette er utgangspunktet og hovedregelen, som presiseres eller modifiseres i bestemmelsens øvrige ledd. Bestemmelsen gjelder alle virksomheter i privat og offentlig sektor og alle stillingskategorier.

Legge forhold til rette
Arbeidsmiljøloven § 3-6 slår fast at arbeidsgiver skal utarbeide rutiner for varsling eller sette i verk andre tiltak som legger forholdene til rette for varsling. Plikten knyttes til virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (internkontroll) etter reglene i arbeidsmiljøloven kapittel 3.

Dessuten har en ansatt rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten etter arbeidsmiljøloven § 2-4 første ledd. Bestemmelsen omfatter intern varsling så vel som ekstern varsling. Bestemmelsen omfatter således opplysninger, dokumenter osv. som gis til media, faglige forum, tilsynsmyndigheter osv. utenfor virksomheten. Bestemmelsen omfatter også tilfeller hvor arbeidstaker tar opp spørsmål internt i virksomheten, overfor kolleger, tillitsvalgte, representanter for ledelsen osv., inkludert kritiske ytringer som er en del av den alminnelige interne kommunikasjonen i virksomheten.

Forsvarlig fremgangsmåte
Det stilles krav i arbeidsmiljølovens § 2-4 andre ledd, at varslingen skal skje på en forsvarlig måte. Poenget med forsvarlighetskravet er å stille visse krav til måten varslingen skjer på, og ikke å begrense retten til å si ifra. Forsvarlighetskravet er en videreføring av den ulovfestede lojalitetsplikten i forhold til varslingssituasjonen.

Det følger av § 2-4 første og andre ledd samlet at utgangspunktet og hovedregelen er at arbeidstaker har full ytringsfrihet og at begrensninger i ytringsfriheten må begrunnes særskilt. Det skal etter departementets syn svært mye til for at en skal kunne si at arbeidstakers fremgangsmåte ikke er forsvarlig. Regelen skal være en sikkerhetsventil som skal verne mot unødvendige skader på arbeidsgivers interesser.
Regler om taushetsplikt, ærekrenkelse mv. i andre lover kan også begrense ytringsfriheten. Slike regler gjelder uten hensyn til retten til å varsle etter arbeidsmiljøloven § 2-4.

Hva som er en forsvarlig fremgangsmåte vil avhenge av en konkret og skjønnsmessig helhetsvurdering.Grunnloven § 100 vil være helt sentral ved fortolkningen av andre ledd. Rettspraksis om lojalitetsplikten vil også ha relevans ved fortolkningen, med det forbehold at ytringsfriheten som følge av grunnlovsendringen i 2004 eventuelt skal tillegges større vekt i den konkrete interesseavveiningen enn tidligere.

Vurderingstemaet vil i hovedsak være om arbeidstaker har forsvarlig grunnlag for kritikken og om arbeidstaker har tatt tilbørlig hensyn til arbeidsgivers og virksomhetens saklige interesser med hensyn til måten det varsles på. De konkrete momentene i vurderingen vil blant annet være om arbeidstaker var i aktsom god tro om opplysningenes riktighet, hvem det ble sagt fra til og hvordan, hva slags opplysninger det er tale om, ytringens skadepotensiale og opplysningenes allmenninteresse.

Et råd er derfor å ta opp saken internt først, da vil varsleren sannsynligvis stille sterkere enn dersom man går til pressen først.

Hva er kritikkverdige forhold?
Begrepet kritikkverdige forhold gjelder for det første opplysninger om kriminelle (dvs. straffesanksjonerte) forhold og mislighold av andre lovbestemte påbud eller forbud. Det samme gjelder brudd med virksomhetens etiske retningslinjer. Her bør det imidlertid være tale om rutiner som er tydelig uttalte og som er nedfelt i skriftlige dokumenter som er gjort kjent for ansatte og ledelse. I tillegg omfattes alminnelige etiske standarder som det er bred tilslutning til i samfunnet.

Hva som er kritikkverdig bør fortolkes i lys av at forholdene normalt bør ha en viss allmenn interesse før arbeidstaker går ut med dem. Forhold som arbeidstaker mener er kritikkverdige ut fra egen politisk eller etisk overbevisning, omfattes dermed ikke av bestemmelsen.

Ytringer om spørsmål som gjelder arbeidsplassen og som etter dette ikke regnes som varsling, omfattes uansett av vernet etter Grunnloven § 100, altså bestemmelsene om ytringsfriheten.

Du kan lese mer om regelverket omkring varsling i oppslagsverket Arbeidsmiljøloven. 

Visste du at du kan kontakte Infotjenesters jurister for å drøfte slike problemstillinger? I det nettbaserte oppslagsverket Arbeidsmiljøloven finner du alltid oppdaterte forklaringer til gjeldende regelverk.

Prøv Faghjelp gratis i 3 dager og test selv.