Disse reisereglene er det "umulig" å forstå
TRENGER FORENKLING: Infotjenesters økonomirådgiver Espen Øren mener det bør være mulig å forenkle regelverket for reisegodtgjørelse.

Disse reisereglene er det "umulig" å forstå

Til tross for flere lovnader om forenkling; regelverket for å dekke ansattes reiseutgifter er minst like komplisert som før. Infotjenesters økonomiekspert har listet opp 4 problemstillinger svært mange sliter med.

     

tirsdag 10. oktober 2017 Knut Arild Vold

Hver dag sliter mange arbeidstakere med reiseregningen på norske arbeidsplasser. Det er svært mange som reiser i yrket og som jevnlig må forholde seg til disse reglene.

- Reisereglene er for kompliserte. Arbeidsgivere stiller oss de samme spørsmålene daglig. Jeg mener det er mulig å gjøre regelverket enklere å forstå og praktisere med relativt enkle grep, sier Infotjenesters økonomirådgiver Espen Øren.

Har lovet endring

Høsten 2013 skulle næringsminister Trond Giske fra Arbeiderpartiet forenkle reisereglene, og mente da at arbeidstakerne gjennom forenklingen skulle spare 15 minutter per reiseregning, tilsvarende minst 1 milliard kroner for næringslivet hvert år.

Sommeren 2014 gikk Høyres Jan Tore Sanner ut og lovte at han skulle «rydde opp i diett-jungelen» ved å slå sammen to reiseregulativ og fjerne kravet til kvittering på dagsreiser.

- Vi har et regulativ mindre enn før og noen færre diettsatser, men kompleksiteten rundt reiseutgifter er ikke blitt noe mindre. Skattereglene våre burde ikke bestemmes av en tariffavtale, som attpåtil ingen av partene ønsker å gi en fortolkning av. Det første man bør gjøre er å fristille skattereglene fra statens reiseregulativ, sier Øren.

Fire «umulige» spørsmål

Infotjenesters økonomirådgivere får mange spørsmål om reiseutgifter til vår support hver eneste dag. Espen Øren har plukket ut følgende fire problemstillinger som gir et godt bilde av hvor vanskelig reglene er å forstå:

  1. Har jeg krav på diettgodtgjørelse ved dagsreise til et avdelingskontor?

    Mange lurer på om de har krav på diett når de har flere arbeidssteder i samme arbeidsforhold, for eksempel hvis de jobber ved flere avdelingskontorer. Svaret er at det vet vi ikke, fordi Kommunal- og moderniseringsdepartementet ikke vil gi noe svar på hvordan begrepet arbeidssted skal defineres i regulativet. De sier bare at det er opp til «ytre etat» å vurdere, altså den arbeidsgiveren som skal dekke dette. Da kan vi ende opp med like mange fortolkninger som vi har arbeidsgivere. Skattereglene henviser til regulativet, så vi kommer ikke noe lenger der heller.

  2. Hva kan jeg kreve kilometergodtgjørelse for?

    Da må du først vite om du har vært på en yrkesreise (skattefri) eller arbeidsreise (skattepliktig). Jobber du flere steder (flere avdelingskontorer, byggeplasser, salgssteder osv.) må du først definere ditt faste arbeidssted. Det kan godt hende du har flere faste arbeidssteder også, hvis du er lenge nok de andre stedene. Og så kan det hende at noe anses som yrkesreise selv om det gjelder kjøring til et fast arbeidsted. Her må du vurdere i hvilken grad du trenger å ta med bilen hjem, for eksempel på grunn av utstyr i bilen, eller om noe kan ses på som tilkallingsreise. Har du mulighet til å låse inn utstyret på anleggsplassen? Hvor mye utstyr må du ha for at du forventes å kunne lempe det ut av bilen etter hver arbeidsdag? Slike spørsmål må det tas stilling til. For en stakkars snekker som skal registrere dette i en elektronisk kjørebok for å slippe unna mest mulig skatt, blir det en komplisert hverdag.

  3. Har jeg overnattet på reisen?

    Et tilsynelatende banalt spørsmål, men overnatting er i regulativet definert som å «ha arbeidsfri og mulighet for å hvile». Ja vel, hvor lenge må man da hvile? Må det være på natten? Må jeg ligge i en seng eller holder det å ta en time i bilsetet? Dette er spørsmål som Kommunal- og moderniseringsdepartementet heller ikke ønsker å definere klart, og da blir det vanskelig for arbeidsgiverne å vite om de skal beregne diett som en dagsreise eller overnattingsreise. Tidligere var dette klart definert, men dessverre ikke etter at Sanner «ryddet opp» i diett-jungelen.

  4. Hvordan beregnes dietten når jeg er på reise i flere land?

    Det kommer an på hvor og når du har hatt oppdrag, om du har overnattet og om det er i Norge eller i et annet land. Husk også at det ikke teller hvis du sov i transitt på flyplassen. Når du har kartlagt når alle oppdragene startet og sluttet, og alle inn- og utsjekktider fra hoteller, kan du begynne å telle hvor mange timer du har vært i de forskjellige landene og fordele diettsatser etter landene.

På tide å digitalisere håndteringen av reiseregninger og utlegg?

Manuelle rutiner gjør det vanskelig å sikre at regler, satser og interne retningslinjer overholdes. 

Simployer Reise & utlegg på mobil og PC gjør levering av reiseregninger enkelt for den som reiser, tidsbesparende for den som godkjenner og smidig for den som behandler i lønnsavdelingen. Systemet beregner reiseruten, henter inn bompengesatsene og kan integreres mot kredittkort. Den som reiser kan ta bilde av kvitteringen og kaste den. 

Her kan du lese mer om Simployer reise & utlegg