Disse lovbruddene finner Arbeidstilsynet

Arbeidstilsynet fant feil hos 8 av 10 vintersportssteder som ble kontrollert i den store tilsynsaksjonen som startet i vinterferien. Kampanjen fortsetter utover året, og til sammen vil rundt 2000 bedrifter bli kontrollert i 2015.

Tilsynet mener antallet lovbrudd er høyt, og at det er vesentlige feil de finner.

Her er de 6 viktigste feilene arbeidstilsynet fant i kontrollen, og noen tips fra Infotjenesters HMS-rådgiver Anne Sandtorp til hvordan du skal unngå å havne i samme situasjon.

1. Betaler ikke ut overtidsgodtgjørelse

Etter arbeidsmiljøloven skal det betales et tillegg på minst 40 prosent for overtidsarbeid. Det er overtid der arbeidstakerne jobber utover lovens grense for alminnelig arbeidstid, som for dagarbeid er på 9 timer i løpet av en dag eller 40 timer i løpet av en uke. Det er nok at en av disse timegrensene overskrides. Mange bedrifter har avtaler om å benytte andre prosentsatser og timegrenser. Overtidstillegget skal beregnes på grunnlag av den lønnen arbeidstakeren har for tilsvarende arbeid i den alminnelige arbeidstiden.

2. Arbeidsavtale mangler helt eller har mangelfullt innhold

Hver gang noen ansettes skal det inngås skriftlig arbeidsavtale. Avtalen regulerer rett og plikt for arbeidstaker og arbeidsgiver. Arbeidsavtalen skal minimum inneholde partenes identitet, hvor det skal arbeides, en beskrivelse av arbeidet, tidspunktet for oppstart, varighet for arbeidsforholdet (ved midlertidig ansettelse), prøvetidsbestemmelser, rett til ferie og feriepenger, oppsigelsesfrister, informasjon om lønn og tillegg, lengden og plassering av daglig og ukentlig arbeidstid, lengden av pauser, eventuell avtale om særlig arbeidstidsordning og opplysninger om tariffavtaler som regulerer arbeidsforholdet.

3. Registrerer ikke arbeidstid på hver enkelt arbeidstaker

Etter arbeidsmiljøloven er arbeidsgiver forpliktet til å ha en oversikt som viser hvor mange timer den enkelte arbeidstaker har utført arbeid. Det presiseres i loven at denne oversikten skal være tilgjengelig både for arbeidstilsynet og tillitsvalgte.

4. Har ikke valgt verneombud

Alle bedrifter med ansatte skal ha verneombud, som skal velges blant arbeidstakere med erfaring og innsikt i virksomhetens arbeidsforhold. Dersom man har en eller flere lokale fagforeninger som organiserer flertallet av arbeidstakerne, kan fagforeningen(e) utpeke verneombudet. Et verneombud velges/utpekes for 2 år av gangen. I bedrifter med færre enn 10 arbeidstakere har partene mulighet til å skriftlig avtale at de ikke ønsker å ha et verneombud. Denne avtalen må inneholde hva slags ordning de har i stedet. I praksis betyr det stor sett at hver enkelt ansatt tar opp saker direkte med øverste leder, og at øverste leder ivaretar HMS-ansvar og oppgaver uten bistand og oppfølging fra en tillitsvalgt på HMS-området.

5. Verneombudet mangler opplæring

Arbeidsgiver skal sørge for at verneombud får den opplæring som er nødvendig for å kunne utføre vervet på forsvarlig måte. Verneombud har rett til å ta den nødvendige opplæring ved kurs som arbeidstakernes organisasjoner arrangerer. Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning stiller nærmere krav til hva opplæringen skal inneholde. Opplæringens varighet skal som hovedregel være minst 40 timer, men kortere opplæring kan avtales basert på bedriftens risikoforhold.

6. Mangler lovpålagt kontrakt om bedriftshelsetjeneste (BHT)

Alle virksomheter skal vurdere om risikoforholdene tilsier at det skal opprettes en BHT-avtale. Denne vurderingen gjøres som en del av virksomhetens kartlegging og risikovurdering. Mange virksomheter velger å etablere en avtale med BHT uten at de begrunner det med spesielle risikoforhold, men som en god støtte for ledere og medarbeidere både i det forebyggende, daglige arbeidet og i forbindelse med utfordrende situasjoner som måtte oppstå knyttet til arbeidsmiljøet. I motsetning til hva mange tror, har kravet til å etablere en avtale med BHT ingenting med antall ansatte å gjøre.

I tillegg til at virksomhetene selv skal vurdere behov for BHT, er mange bransjer pålagt å ha en BHT-avtale. Disse bransjene fremgår av forskrift om organisering, ledelse og medvirkning §13-1. Restaurant-, kafe- og bardrift, samt hotellvirksomhet er omfattet av dette kravet. I tillegg kan Arbeidstilsynet pålegge enkeltvirksomheter å etablere en avtale med BHT.