Dette må du vite om databriller

Dette må du vite om databriller

Spørsmål om databriller, og til dels også vernebriller, er en gjenganger i fagsupporttjenesten til Simployer. Her svarer vi på noen av de oftest stilte spørsmålene.

     

 

– En databrille er en brille med spesielle glass som skal hjelpe deg å se godt når du arbeider ved en dataskjerm. Arbeid ved en dataskjerm medfører behov for å fokusere på tekst på en slags mellomavstand, noe som for mange er anstrengende og dermed kan medføre tretthet i øynene, hodepine og muskelspenninger. Noen trenger databriller allerede fra ung alder, men for de fleste blir evnen til å se godt på skjermen dårligere når man er rundt 40 år, så det er gjerne da behovet for spesialtilpassede databriller oppstår.

Det sier Anne Sandtorp, som jobber som rådgiver på HMS-området i Simployer. Hun legger til at kjært barn har mange navn, så databrille, skjermbrille, terminalbrille og PC-brille brukes om hverandre.

Skal arbeidsgiver dekke databriller for sine arbeidstakere?

– I forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 14-4 står det at arbeidstaker som jevnlig, og som en betydelig del av sitt arbeid, utfører arbeid ved dataskjerm har etter rett til å få synsundersøkelse og databrille dekket av arbeidsgiver.

Dette var tidligere en ordning kun for de som jobbet ved en tradisjonell PC, typisk kontorarbeid. Fra 2017 slo imidlertid Arbeidstilsynet fast at også større frittstående dataskjermer koblet til f.eks. kassaapparat eller industrimaskiner vil være omfattet av retten til databriller ved behov.

Mindre skjermer på f.eks. telefon regnes ikke som dataskjerm i denne sammenheng. Årsaken er at bruk av disse ofte skiller seg fra bruken av en vanlig dataskjerm, og derfor ikke har de samme utfordringene og effekten av en databrille.

Hvor mye må man jobbe ved en dataskjerm for å ha rett til databriller?

Det er ikke noe helt eksakt svar på dette spørsmålet. Forskriften sier altså «jevnlig, og som en betydelig del av sitt arbeid», og en ekspertgruppe som på oppdrag fra Arbeidstilsynet har vurdert saken, mener at arbeid i mer enn fire timer om dagen kan føre til øye- og nakkeplager. Men også ved intensivt og konsentrasjonskrevende arbeid i noe mindre enn 4 timer om dagen kan det være behov for databriller.

Men er det da slik at alle arbeidstakere over 40 år som jobber mye med PC trenger databriller?

– Nei, men dersom man opplever plager som hodepine, konsentrasjonsvansker, nakkesmerter og/eller mener man ser dårligere på skjermen enn før, bør man sjekke med arbeidsgiver hvordan man kan få vurdert et evt. behov for databriller.

– Jeg anbefaler arbeidsgiver å ha en intern rutine som forteller hvordan man skal gå frem og hva som dekkes. En hensiktsmessig start er at arbeidstaker kontakter sin nærmeste leder, og avklarer at man ønsker en vurdering av databrille. Hvis man så er enige om at forutsetningene for dette er oppfylt, kan arbeidstaker bestille en vurdering hos optiker. Arbeidsgiver kan godt ha avtale med én eller flere optikere for å ha en oversiktlig prosess, gunstige priser etc, men retningslinjene kan med fordel åpne for at annen optiker kan benyttes når det finnes gode grunner for det. Rutinen bør også oppgi om arbeidstaker skal betale direkte til optiker, og så få refundert beløpet, eller om det er avtalt at optiker sender faktura.

– Det kan også være nyttig å ha et skjema som inneholder godkjenning fra leder, samt nødvendig info til optiker. Noen arbeidsgivere har imidlertid unødvendig mye informasjon om arbeidstaker på dette skjemaet. De fleste optikere innhenter muntlig de fleste opplysningene de trenger direkte fra arbeidstaker, så informasjon om evt. øyesykdom, nåværende brillebruk, fødsels- og personnummer, medikamentbruk og annet er ikke nødvendig informasjon. Det kommer også svært fort i konflikt med reglene om personopplysninger (GDPR). Det som derimot bør noteres på et slikt skjema, er normal avstand til den dataskjermen man vanligvis bruker, samt type skjerm/størrelse på skjerm. Omfang og type skjermarbeid kan også noteres ned. Dette er informasjon vi ikke nødvendigvis har i hodet, og nyttig underlag for optiker.

Optiker gjør så en vurdering av arbeidsoppgaver, omfang og syn, og konkluderer om databriller ansees som nødvendig.   

Eksakt hvilke utgifter er det arbeidsgiver må dekke?

  • Arbeidsgiver må dekke kostnad for nødvendig synsundersøkelse.
    Her opplever vi at noen arbeidsgivere tror de skal dekke dette hvis det viser seg at arbeidstaker har behov for databriller, men den nødvendige undersøkelsen skal dekkes uavhengig av resultat. Nettopp derfor er det lurt at arbeidstaker skal avklare vurderingsbehov med leder før de gjennomfører synstest. Mange arbeidsgivere har også avtalt en fast pris for synstest med optiker.
  • Arbeidsgiver må dekke kostnad for nødvendige brilleglass.
    En databrille vil ofte være en enstyrkesbrille som er spesielt tilpasset avstanden til dataskjermen. Det kan også være aktuelt å få progressive og flerstyrkebriller, men behovet for dette må dokumenteres særskilt. Optiker er den som vurderer og redegjør for nødvendige glass.
  • Arbeidsgiver må dekke en hensiktsmessig innfatning
    Her kan arbeidsgiver godt ha en beløpsgrense, bare man er sikker på at arbeidstaker kan få en god innfatning innenfor den gitte rammen. En uforholdsmessig dyr innfatning vil ikke ansees som nødvendig for arbeidsutførelsen, og skal i så fall innberettes som skattepliktig for arbeidstaker. Mange åpner for at arbeidstaker kan velge en dyrere innfatning enn det arbeidsgiver dekker, men at arbeidstaker da må betale det overskytende selv.

Er det et krav i forskriften at databrillen må ligge igjen ved siden av skjermen på arbeidsplassen?

– Nei, det er ikke et krav i forskriften. Enkelte virksomheter har dette som et krav i sin interne rutine, men det betinger jo at arbeidstaker ikke arbeider fra andre steder. Spesielt akkurat nå som svært mange jobber hjemmefra av smittevernhensyn er dette et uegnet krav. Vi får også spørsmål om arbeidsgiver kan sette en grense for hvor ofte man kan få nye databriller, enten fordi databrillen er ødelagt eller ikke dekker behovet lenger. Her er det etter vår mening ikke mulig å sette en eksakt grense på f.eks. 3 år, fordi behovet kan endre seg. Man kan også være uheldig å ødelegge brillen, slik at man trenger en ny. Hvis man har en arbeidstaker som «alltid» ødelegger arbeidsutstyret sitt, må man heller ta dette opp som en sak med vedkommende, og ikke innføre uhensiktsmessige krav i en rutine. 

Helt til slutt, du nevnte også spørsmål om vernebriller, Anne?

– Ja, vi får også noen spørsmål om dekning av vernebriller med styrke. Vernebriller er personlig verneutstyr, og noe arbeidsgiver skal stille til rådighet. Det betyr altså at dersom det er nødvendig med vernebriller, og arbeidstaker er avhengig av briller, må arbeidsgiver sørge for en løsning som ivaretar både synsbehov og vernebehov.

– Noen kan bruke egne briller under f.eks. en ansiktsskjerm, og i noen tilfeller også under større vernebriller, men det betinger at syns- og arbeidsevne ikke forringes.

– Hvis arbeidstaker trenger vernebriller med styrke, så må arbeidsgiver bekoste nødvendig undersøkelse, glass og innfatning. Her er det imidlertid viktig å sørge for at brillen gir tilstrekkelig beskyttelse, så optiker må få kjennskap til hva slags kvalitet, størrelse og utforming vernebrillen må ha. Flere har gjort den feilen at de vernebrillene som er anskaffet ikke gir nødvendig beskyttelse av øynene, sier Simployers HMS-rådgiver Anne Sandtorp. 

Få oversikt i HMS-arbeidet

Med en HMS-håndbok får ansatte, ledere og vernetjeneste en samlet oversikt over lovverk, målsettinger, roller og rutiner for virksomhetens HMS. Les mer om Simployer HMS-håndbok.