Overrasket over denne overtidsdommen?

Overrasket over denne overtidsdommen?

Mange arbeidsgivere tror at overtid må være pålagt for at ansatte skal ha rett på overtidsbetaling. Slik er det ikke.

     

tirsdag 11. desember 2012 Hans Gjermund Gauslaa

Dette bekreftes i en fersk dom fra Borgarting lagmannsrett.
I den aktuelle saken krevde en kvinne i 20-årene som jobbet som assisterende butikksjef i en nasjonal butikkjede i 2009 og 2010, kompensasjon for til sammen 480 timer overtid.

Selv om den assisterende butikksjefen bare var satt opp på jobb med 37,5 timer i vaktlistene, møtte hun regelmessig tidligere på jobb og jobbet lenger enn hun skulle, fordi hun hadde ambisjon om å stige i gradene til butikksjef.

Mangler dere oversikt over ansattes rettigheter og plikter på jobben? Med nettbasert personalhåndbok fra Infotjenester er lover og regler alltid oppdatert og enkelt tilgjengelig for de ansatte fra PC og mobile enheter. Mer om personalhåndboken her.

Arbeidsgiver kjente til merarbeidet
Da hun møtte tidligere på jobb, var det ofte for å bistå butikksjefen. Og da hun jobbet lenger enn vaktplanen, var det ofte for å følge og få opplæring av butikksjefen. Likevel; kvinnen fikk ikke utbetalt en eneste krone i overtidsbetaling i den perioden hun jobbet i den nasjonale butikkjeden.

Etter at hun selv i 2010 sa opp jobben, rettet hun krav til sin tidligere arbeidsgiver om å få kompensert for den overtiden hun hevdet å ha jobbet.

For retten la hun frem en egen oversikt som viste at hun hadde jobbet 480 timer overtid i løpet av 52 uker. Butikkjeden kunne ikke fremvise noen registrering av faktisk arbeidstid, men påpekte at overtidsarbeid må være pålagt.

- Siden hun selv har valgt å være til stede på arbeidsplassen uten at overtid er pålagt, kan dette ikke gi grunnlag for overtidsbetaling, hevdet butikkjeden i retten.

Lagmannsretten er enig i at en arbeidstaker ikke på eget initiativ kan arbeide overtid uten å innhente arbeidsgivers aksept.

- Men på den annen side utløser en avtale med arbeidsgiver om å jobbe overtid, krav på overtidsbetaling, selv om initiativet skulle komme fra arbeidstakeren. Det avgjørende er at arbeidsgiveren har samtykket i at det arbeides overtid, skriver Borgarting lagmannsrett i sin dom.

Fikk 130.000 kroner i overtidsbetaling
De tre fagdommerne og de to meddommerne er samstemte om at butikkjeden kjente til at kvinnen var til stede i butikken og arbeidet utenom sin oppsatte arbeidstid.

- Hennes tilstedeværelse må da anses som avtalt, konkluderer lagmannsretten og tilkjenner kvinnen sitt krav om å bli kompensert med 130.000 kroner i overtidsbetaling.

Selv om lagmannsretten påpeker at det er noe usikkert om overtidsarbeidet utgjør så mye som 480 timer, finner de det sannsynliggjort at kvinnen, inkludert renter, har krav på et beløp som minst tilsvarer kravet om betaling av 130.000 kroner.

Hva betyr denne dommen for andre?
Dommen er tydelig på at avtalt overtidsarbeid skal kompenseres etter lovens regler. Det spiller ingen rolle om arbeidsgiver har bedt eller pålagt en ansatt å jobbe overtid eller om det er den ansatte selv som har tatt initiativ til merarbeidet. Det sentrale er at det foreligger en aksept fra arbeidsgiver.

Dersom en arbeidsgiver slik som i dette tilfellet kjenner til at en ansatt jobber utover sin ordinære arbeidstid, men ikke tar dette opp med vedkommende, anses det som at den ansatte har fått aksept for arbeidet.

På tide å digitalisere håndteringen av tid og bemanning?

Med tidsregistrering i Simployer får du automatisk beregnet timekonto, tillegg, overtid, fleksitid, akkord, med mer. Medarbeiderne har alltid oversikt og kan selv produsere timelisten kontinuerlig.



Last ned gratis e-bok: Nedbemanning