Arbeidstid og lønn i julen

Det er mange virksomheter som praktiserer kortere arbeidsdager julaften og nyttårsaften. Dette gjelder først og fremst for ansatte som ikke jobber på søndager til vanlig, og er dermed mindre relevant enn vanlig i 2023.  

Årets romjul faller imidlertid på hverdager, noe som er gunstig for dem som har avtale om redusert arbeidstid disse dagene.

Redusert arbeidstid på julaften, nyttårsaften eller i romjulen er imidlertid ikke lovfestet. Ifølge Simployers juridiske HR- og ledelsesrådgiver, Camilla Schie-Veslum, er ikke dette noe arbeidstakere kan kreve.

– Etter loven er det vanlige arbeidsdager, med noen begrensninger for julaften og nyttårsaften, sier Simployers juridiske HR- og ledelsesrådgiver Camilla Schie-Veslum.

Selv om arbeidsmiljøloven ikke gir arbeidstakerne rett til redusert arbeidstid i forbindelse med julen, er det mange virksomheter som har avtaler om dette, blant annet i det offentlige.

Hva gjelder på julaften?

Julaften er særskilt nevnt i arbeidsmiljølovens paragraf 10-10. Der står det presisert at det skal være arbeidsfri på julaften fra klokka 15. Det samme gjelder for påske- og pinseaften.

– Det innebærer at hvis noen skal jobbe etter klokka 15 på julaften, så må vilkårene for søndagsarbeid være oppfylt. Men siden julaften i år er på en søndag, så får ikke denne bestemmelsen betydning akkurat i år, sier Schie-Veslum. 

Alt arbeid på julaften i år er søndagsarbeid, noe som betyr at vilkårene for søndagsarbeid må være oppfylt hele tiden, og ikke bare etter kl 15.

– Søndagsarbeid er bare tillatt når arbeidets art gjør det nødvendig. Det innebærer at for eksempel ikke vanlig kontorarbeid vil kunne gjøres på julaften i år, sier hun.

Lønn på bevegelige helligdager

Når det er snakk om lønn for bevegelige helgedager, tenker vi på “røde” dager som faller på dager som normalt ville vært arbeidsdager. For julen 2023 handler det om 1. og 2. juledag, i tillegg til 1. nyttårsdag. 

– For månedslønnede spiller det ingen rolle hvor mange av de røde dagene som faller på hverdager, de vil få vanlig månedslønn uansett. Hvis en ansatt med månedslønn må jobbe 2. juledag, er det heller ingen lovregler som gir rett til ekstra betalt for denne dagen, men dette kan være avtalt, forklarer Schie-Veslum.

Når det gjelder timelønnede, så har de i utgangspunktet bare krav på betaling for de dagene de faktisk jobber. Unntaket er 1. og 17.mai. For de dagene må arbeidsgiver betale lønn for timelønnede selv om arbeidstakerne har fri.

– Men vi har ingen tilsvarende lovbestemmelser for de øvrige røde dagene, ei heller for de røde dagene i julen. Det betyr at hvis timelønnede skal få betalt for de røde dagene som vedkommende ikke skal jobbe i julen, så må det følge av tariffavtaler eller andre avtaler eller retningslinjer i den enkelte virksomhet, sier Schie-Veslum.