7 vanlige misforståelser om overtidsbetaling
VANSKELIG REGELVERK: Infotjenesters juridiske HR- og ledelsesrådgiver Camilla Schie-Veslum sier det er mange misforståelser knyttet til overtidsbetalt.

7 vanlige misforståelser om overtidsbetaling

Bare halvparten av arbeidsgiverne overholder reglene for overtidsbetaling, hevder YS. Her er de vanligste feilene Infotjenesters rådgivere ser.

     

YS-forbundet Negotia har gjort en dybdeanalyse av YS Arbeidslivsbarometer om overtidsbetaling. Den viser at kun halvparten av norske arbeidstakere opplever at arbeidsgiver alltid følger reglene for overtidsbetaling, skriver de i et innlegg i Dagsavisen.

Samtidig svarer ca. hver tiende at de opplever at reglene for overtidsbetaling sjelden eller aldri følges, heter det i innlegget.

Komplisert regelverk

Infotjenesters juridiske HR- og ledelsesrådgiver Camilla Schie-Veslum sier arbeidsrettsteamet til Infotjenester får mange spørsmål om overtidsarbeid fra arbeidsgivere, og bekrefter at regelverket oppleves som komplisert.

- Vi kan hverken bekrefte eller avkrefte YS sine tall, men opplever at mange arbeidsgivere har spørsmål knyttet til overtidsarbeid. Det skyldes nok at regelverket oppleves som komplisert, og at mange har tariffavtaler på toppen av regelverket som kan komplisere ytterligere, sier Schie-Veslum.

Her har Camilla Schie-Veslum og hennes kolleger oppsummert noen av problemene de opplever at arbeidsgivere oftest sliter med:

1. Tror at ansatte kan avspasere overtidstillegget

Den kanskje vanligste misforståelsen knyttet til overtidsarbeid er at den ansatte kan avspasere både timene og overtidstillegget. Det er ikke riktig. Dersom en ansatt for eksempel har jobbet to timer overtid for så å avspasere disse to timene på et senere tidspunkt, så skal det etter arbeidsmiljøloven likevel betales minimum 40 prosent overtidstillegg. Tariffavtaler kan gi ansatte rett til høyere tillegg.

2. Ingen overtidsbetaling ved frivillig fleksitid

Dersom en ansatt med fleksitidsavtale selv velger å jobbe utover grensene for overtidsarbeid, for så å avspasere timene senere, så har medarbeideren ikke rett på overtidstillegg for disse timene. De skal heller ikke regnes inn i kvotene for hvor mye overtid som er tillatt å jobbe i løpet av en periode. Dersom arbeidsgiver pålegger en ansatt med fleksitidsavtale overtidsarbeid, så vil medarbeideren imidlertid ha krav på overtidsbetaling på vanlig måte.

3. Blander arbeidsmiljølovens grenser med avtalt arbeidstid

En tredje vanlig misforståelse knyttet til overtidsarbeid er å blande arbeidsmiljølovens grenser med avtalt arbeidstid. En ansatt som har avtalt arbeidstid på 7,5 timer daglig og 37,5 timer i uken og jobber på dagtid mandag til fredag, vil etter arbeidsmiljøloven ikke ha krav på overtidstillegg før vedkommende har jobbet 9 timer daglig eller 40 timer i løpet av en fast 7 dagersperiode. Det innebærer for eksempel at en ansatt som jobber 9 timer en enkelt dag ikke har krav på overtidstillegg etter loven, men kun har krav på vanlig lønn for de ekstra timene. Husk imidlertid på at tariffavtaler eller andre avtaler kan gi den ansatte bedre vilkår.

4. Deltidsansatte får ikke overtidstillegg

Mange tenker ikke på at deltidsansatte også har krav på overtidstillegg dersom grensene i arbeidsmiljøloven overskrides. Det betyr at selv om en ansatt bare jobber en dag i uken, vil arbeid utover 9 timer denne dagen utløse overtidstillegg etter arbeidsmiljøloven. Samtidig må man være klar over at deltidsansatte må jobbe like lenge som en heltidsansatt for å ha krav på overtidstillegg; det holder altså ikke å jobbe utover avtalt arbeidstid.

5. Tror avspaserte timer «forsvinner»

En del arbeidstakere og arbeidsgivere tror at overtidstimer som er avspasert «forsvinner», og dermed ikke skal inn i overtidsregnskapet. Det er ikke riktig. Alt arbeid utover arbeidsmiljølovens grenser skal inn i dette regnskapet, med mindre det er gjort avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden (som fleksitidsordninger). Overtidstimene «forsvinner» aldri.

6. Regner for mange timer på overtidsregnskapet

Mange arbeidsgivere er bundet av tariffavtaler som gir de ansatte rett til overtidstillegg etter 7,5 timer pr dag og 37,5 timer pr uke. Etter arbeidsmiljøloven er imidlertid hovedregelen for overtidsarbeid 9 timer pr. dag og 40 timer pr. uken. Dette gjør at det ofte blir feil i årsregnskapet for overtid. En ansatt som jobber 9 timer en dag har for eksempel ikke jobbet overtid etter arbeidsmiljøloven, til tross for at merarbeidet kan utløse overtidstillegg etter avtaler. Hvis man regner disse timene inn i regnskapet for overtid, vil arbeidstakeren for tidlig nå grensene for arbeidstid i løpet av en periode på 7 dager, 4 sammenhengende uker og 52 uker.

7. Bruker «særlig uavhengig stilling» feil

Etter arbeidsmiljølovens § 10-12 er arbeidstakere i «særlig uavhengig stilling» unntatt fra arbeidstidskapittelet i arbeidsmiljøloven. Det betyr at de ikke er bundet opp av grensene for arbeidstid, og heller ikke har krav på overtidstillegg. Mange misforstår imidlertid hva som ligger i en særlig uavhengig stilling. Her må det gjøres en skjønnsmessig vurdering i hvert enkelt tilfelle. Det viktigste er å vurdere hvorvidt arbeidstaker selv har frihet til å avgjøre når og hvordan en skal gjennomføre de ulike oppgavene sine. Hvis omgivelsene eller en annen i virksomheten styrer når arbeidsoppgavene skal utføres, trekker det i retning av at stillingen ikke er særlig selvstendig. Hvis en reelt sett ikke har en særlig uavhengig stilling, hjelper det ikke å skrive det inn i arbeidsavtalen. Det er det reelle og ikke det formelle i arbeidsavtalen som er avgjørende.

På tide å digitalisere håndteringen av tid og bemanning?

Med tidsregistrering i Simployer får du automatisk beregnet timekonto, tillegg, overtid, fleksitid, akkord, med mer. Medarbeiderne har alltid oversikt og kan selv produsere timelisten kontinuerlig.



Last ned gratis e-bok: Nedbemanning