7 misforståelser om pensjonsreformen

Til nyttår kommer pensjonsreformen. I informasjonsmylderet rundt reformen tror fortsatt mange feilaktig én eller flere av tingene listet i fet skrift i denne artikkelen.

1. Bare de med AFP kan gå av når de fyller 62 år
Feil. Fra 2011 senkes det tidligst mulige tidspunkt for uttak av alderspensjon fra 67 til 62 år. I tiår har det å slutte som 62-åring vært forbeholdt AFP-pensjonister. Nå blir det slutt på dette. AFP blir derimot et livsvarig påslag til pensjonen, som forbeholdes de som får innvilget dette påslaget etter søknad. Herer søknadsskjema for ny AFP i privat sektor. Arbeidsgiveren må være tilsluttet AFP-ordningen, og det er også andre vilkår som må oppfylles.

2. Nå kan alle pensjonere seg når de blir 62
Nei, du må ha jobbet nok. Som sagt senkes tidligste uttakstidspunkt for alderspensjon fra 67 til 62 år. Men har du ikke har opptjent nok til såkalt garantipensjon, må du fortsette å jobbe helt til du har oppnådd dette. I verste fall må du jobbe helt til du er 67, og da får du minstepensjon. Dette rammer særlig de som har hatt lange opphold fra arbeidslivet, for eksempel de som var husmødre på 1970-tallet. Tall fra Regjeringen viser at blant ansatte i privat sektor født i 1945 til 1948 kan 98 prosent av menn og 70 prosent av kvinner gå av i 2011.

3. Pensjonen din blir avkortet hvis du jobber som pensjonist
Stemmer ikke. Selv om det er gjentatt mange ganger, synes mange det høres for godt ut til å være sant: Du kan gå av med pensjon og fortsette å jobbe 100 % som før. I samme firma, eller et helt annet sted. Det er helt sant, og det innebærer at mange kan oppleve et lønnshopp over natten på over 200.000 kroner i året, så fort de fyller 62. Alternativt tjene like godt som før, men ha fri flere dager i uken eller hele vinteren. (NB! Gjelder ikke offentlig ansatte med AFP, som får videreført dagens AFP-ordning med avkorting hvis de tjener over 15.000 kroner.)

4. Pensjonen kommer automatisk
Nei, du må søke i god tid. Riktignok sender myndighetene selvangivelse og barnetrygd automatisk, og de holder oversikt over din opptjente pensjon. Men pensjonen begynner ikke å betales ut uten at det søkes om å starte uttaket av pensjon. Arbeidsgiver har ingen plikter i den forbindelse, det er arbeidstaker som må kontakte myndighetene for å søke. Saksbehandlingstiden er oppgitt til å være 3 til 6 måneder.

5. Alle vil tjene på å fortsette å jobbe så lenge som mulig
Dette stemmer faktisk ikke, selv om det var hele intensjonen med pensjonsreformen. 4 av 10 arbeidstakere har gått av med uførepensjon før de fyller 62, viste en artikkel i Aftenposten nylig. Ytterligere 2 av 10 har AFP i offentlig sektor, en gruppe som viderefører en gammel ordning hvor pensjonen ikke påvirkes særlig av når de går av. Dermed er det bare 4 av 10 som ved fylte 62 år er i posisjon til å velge å jobbe lenger, og bli premiert for det. Valget deres er: Skal jeg ta ut lav månedlig pensjon nå, eller vente og ta ut høy pensjon senere?

6. Pensjonen er din pott med penger
Ikke helt. Levealdersregelen gjør at alle pensjonister får sin opptjente pensjon delt på det antall år de forventes å leve. En opptjent pensjonspott på 5 millioner og forventet levetid på 15 år gir en pensjon på knapt 28.000 kroner måneden. Men det er ikke slik at pensjonen tar slutt etter 15 år. Lever man lenger enn antatt ved pensjonstidspunktet, viderefører staten utbetalingene ut livet. Dør du tidligere enn antatt, inndrar staten resten av potten. Det samme gjelder AFP, som endres fra å være en femårig pott med penger til et livsvarig påslag på pensjonen.

7. Det blir dyrt for arbeidsgiver hvis arbeidstakere får AFP
Nei, det var før. Til nå har det vært slik at når noen går av med AFP som 62-åring må arbeidsgiver betale 25 % av pensjonen i fem år. Men denne regelen forsvinner. I stedet blir det høyere AFP-premie på all lønn til arbeidstakere til og med det året de fyller 61. Premien er ikke fastsatt ennå. Dermed er det ikke noe stort økonomisk argument som tilsier at arbeidsgivere bør være negative til at ansatte tar ut AFP. Hvis arbeidsgiver ønsker at folk skal jobbe så lenge som mulig, må det være fordi nyansettelser er tidkrevende og risikabelt, samtidig som man mister kompetansen til den som går av. Som arbeidstaker i privat sektor kan man ta ut alderspensjon med AFP som 62-åring og jobbe videre i full stilling!

Utvalget er basert på henvendelser til Infotjenesters rådgivere som yter support til arbeidslivet om pensjonsreglene gjennom abonnementstjenesten Pensjoner og AFP.

PS! Reglene for ny obligatorisk tjenestepensjon er ikke klare ennå.