190.000 kan gå av med pensjon

Fra 3. mai 2010 blir det mulig å søke om ny fleksibel alderspensjon. Derfor må 190.000 norske arbeidstakere mellom 62 og 66 år snart bestemme seg for om de vil gå av med pensjon eller ikke.

     

fredag 12. mars 2010 Knut Arild Vold

Fra 1. januar 2011 blir det mulig å gå av med pensjon ved fylte 62 år, men det får store konsekvenser for pensjonsutbetalingene i fremtiden. Man kan også ta ut hele eller deler av pensjonen fra fylte 62, men samtidig fortsette i full jobb uten avkorting. Men jo tidligere man starter pensjonsutbetalingene desto mindre får man utbetalt per år. Mulighetene er mange, og NAV frykter telefonstorm med spørsmål fra de 190.000 som nå får informasjon i postkassen.

Slik fungerer de nye fleksible reglene:
Personer født fra og med 1943 er de første som kan velge fleksibelt uttak av alderspensjon fra 2011. Dersom du er født i 1943 og tar ut 100 prosent alderspensjon i 2010 kan du endre uttaksgrad i henhold til ny fleksibel alderspensjon fra 2011.

• Du kan jobbe så mye du vil selv om du tar ut alderspensjon, uten at det reduserer pensjonen din. Dette gjelder også i 2010.
• Du kan velge uttaksgrad selv, mellom 0 og 100 prosent
• Du kan starte uttak av alderspensjon fra fylte 62 år hvis du har høy nok opptjening

Du velger selv om du vil fortsette helt eller delvis i arbeid etter fylte 62 år. Pensjonsutbetalingen reduseres ikke på grunn av arbeidsinntekt. Det betyr at du kan ta ut hel alderspensjon og samtidig tjene så mye du vil ved siden av.

Hvis du venter med å ta ut hele eller deler av alderspensjonen din blir de årlige pensjonsutbetalingene høyere når du først starter uttak av pensjonen. Årsaken er at pensjonen din blir justert for forventet gjennomsnittlig levealder.

Én måned
De første som i praksis berøres av den nye ordningen er de som er født i 1944. Velger de å ta ut alderspensjon fra fylte 67, og har en folketrygdpensjon på 200.000 kroner i året, vil utbetalingene reduseres med snaut tusen kroner i året. De må nemlig stå i jobb til fylte 67 år og én måned for å unngå avkorting. De beskjedne forskjellene skyldes at det skal regnes etter forholdstall som baserer seg på fødselsår og forventet levealder.

Forholdstallene
Dagens pensjonsalder, 67 år, har vært den samme siden 1974. Den gang ble den justert ned. For å beregne ny pensjonsalder fra 2011, og hvor mye hvert årskull alternativt blir trukket for å gå av ved fylte 67 år, benyttes altså forholdstall. 1943-kullet, det siste som ikke påvirkes av den nye ordningen og derfor fungerer som mal, er gitt forholdstallet 1,000. For hvert påfølgende kull vil tallet stige med 0,005 fordi hvert kull ventes å leve litt lenger enn det forrige.

Anslått levealder
Folketrygd-pensjonen, 200.000 kroner per år som eksempel, deles på forholdstallet man tilhører, hvis man går av med pensjon før tiden. De som er født i 1943 kan med andre ord gå av ved fylte 67 uten konsekvenser, fordi deres 200.000 kroner delt på forholdstallet 1,000 blir 200.000 kroner. De født i 1944 (forholdstall 1,005) vil måtte dele sine 200.000 kroner på 1,005, og sitter følgelig igjen med en pensjonsutbetaling på 199.005 kroner per år. Dette forutsettes av at de velger å gå av ved fylte 67, som altså er før tiden når ny pensjonsalder er innført. Arbeider de lenger, vil også de få utbetalt pensjonen i sin helhet.

Fra 1,005 for 1944-kullet, økes forholdstallet med 0,005 hvert år frem til 1949-kullet. Det betyr at en som er født i 1949, og som ser bort fra ny pensjonsalder og velger å gå av ved fylte 67 år, vil måtte dele sine 200.000 kroner på 1,030, noe som blir i overkant av 194.000 kroner i årlig utbetaling.